Tromsø prosti
Tromsø prosti (Tromsøe Provsti), inntil 1750 benevnt Senjens og Tromsø og Troms prosti, var et tidligere prosti i Nidaros bispedømme som omfattet hele dagens Troms fylke, inntil det trolig mellom 1748 og 1750 ble fradelt Senjens Provsti. Det ble i 1860 delt i Tromsø domprosti og Tromsø prosti.
Historikk rediger
Det antas at prostiet har sin opprinnelse i katolsk tid før reformasjonen, formodentlig under navnet på norrønt: Trumsar prófastdœmi.
Ifølge Reformatsen 1589 bestod det området som i dag dekker Troms fylke av to prestegjeld: Trondenes med fjorten kirker og ni prester, og Trumsøe Præstegjeld med åtte kirker og fire prester. Prestegjeldene Trondenes og Tromsø hadde siden middelalderen utgjort ett prosti. Fra 1690-årene var det Oluf (Ole) Audensen, sognepresten i Tromsø, som var prost i det vidløftige prostiet, og som i hans embetstid som regel bare omtales som Tromsø. Det var skifte etter Oluf Audensen i august 1719. Ifølge Erlandsen skal prostiet ha blitt todelt i 1719,[1] og Erlandsen hevder at Henning Junghans, sognepresten i Tromsø, var prost bare i Tromsø prosti, dvs. i den nordre delen av det opprinnelige prostiet, i perioden 1719-1753. Han nevner andre innehavere av Senja prosteembete i den samme perioden. Dette stemmer ikke med de opplysningene som kommer fram i prostens skifte- og justisprotokoller. Her benevnes Junghans som prost over Senjen og Tromsø en rekke ganger i perioden 1721-1748. Noen få ganger i 1720-årene kalles prostiet som Junghans innehadde bare Senja eller bare Tromsø. Delingen av Tromsø prosti skjedde således trolig mellom 1748 og 1750.[2]
I følge en samtidig kilde, Titus Bülches manntall, var Senjens og Tromsøe allerede egne prostier i 1663, og sistnevnte bestod av det vidløftige Tromsøen Sognekald.[3] Ved kgl.res. av 18. januar 1776 blev [Kaldet] delt således at Karlsø, Lyngen og Skjervø bleve egne Sognekald, og Helgø Annexsogn, som indtil havde hørt til Tromsø [sogn], skulde [..] tillæges Karlsø [i] 1781.[4]
Deling i Stift- og Landprosti rediger
Ved kgl.res. av 18. oktober 1856 og 10. november 1860 ble Tromsø prestegjeld delt, ved at Balsfjord og Tromsøsund ble egne sognekall. Samtidig ble prostiet delt, ved at byens domsogn alene utgjorde Tromsø stiftsprosti. Det øvrige landprostiet forble benevnt Tromsø prosti og bestod av Balsfjord, Tromsøsund, Karlsø, Lyngen, Skjervø prestegjeld.[2]
Se også rediger
Kilder rediger
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 138.
- ^ a b Troms prosti, arkivverket.no
- ^ Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske riksarkiv. no#: [Riksarkivet]. 1934.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 182-3.