Karlsøy prestegjeld

Karlsøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Tromsø domprosti. Det omfattet sogn i Karlsøy kommune i Troms fylke, og hovedkirken var Karlsøy kirke.

Karlsøy kirke

Karlsøys kirkesogn er nå en del av Karlsøy kirkelige fellesråd, og underlagt Tromsø domprosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Karlsey sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Karlsøy antas å være lagt under Tromsø i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Reformatsen 1589 omfattet det vidløftige Trumsøe Præstegjeld åtte kirker og ble betjent av fire prester. Kirkene Kalsøø, Vannvog[4] og Huittnesz[5] hadde en residerende kapellan.[6] Ved kgl.res. av 18. januar 1776 blev [Kaldet] delt således at Karlsø, Lyngen og Skjervø bleve egne Sognekald, og Helgø Annexsogn, som indtil havde hørt til Tromsø [sogn], skulde [..] tillæges Karlsø [i] 1781.[7]

Karlsøe prestegjeld dannet grunnlaget for Karlsøe formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]

Karlsøy prestegjeld besto av to sogn, Karlsøy og Helgøy, inntil kgl.res. av 11. juli 1860, da Karlsøy ble delt i Karlsøy hovedsogn og Sørfjord annekssogn. Allerede ved kgl.res. av 8. juli 1865 ble hele Sørfjord sogn overført fra Karlsøy til Lyngen prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1867. Flere av beboerne i det senere Sørfjord kirkesogn hadde da alt søkt Lyngen kirke i flere tiår, ref. kgl.res. av 3. desember 1813.[9] I brev av 10. januar 1979 godkjente departementet at Karlsøy prestegjeld ble overført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, gjeldende fra 1. januar 1979.[10][11]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[12]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[13]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 165. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 126. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ (no) «Vannvåg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Kvitnes kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960. 
  7. ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 182-3. 
  8. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  9. ^ Prestegjeld og sogn i Troms, arkivverket.no
  10. ^ Vinje, Ulf L. (1995). Kirke under nordlyset. Karlsøy kulturkontor. s. 171. ISBN 8299197767. 
  11. ^ «Tromsø 1979.02.02». Norge;Troms;;Tromsø;;;;. 2. februar 1979. s. 19. 
  12. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  13. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.