Nidaros bispedømme

For informasjon om bispedømmet før reformasjonen, se Nidaros erkebispedømme.

Nidarosdomen

Trondhjems biskoper 1618 - 1909. Fra toppen: Anders Christenssøn Arrebo, Erik Pontoppidan d.e., Peder Krog, Eiler Hagerup, Ludvig Harboe, Frederik Nannestad, Marcus Frederik Bang, Johan Christian Schønheyder, Peter Olivarius Bugge, Hans Riddervold, Hans Jørgen Darre, Andreas Grimelund, Niels Jacob Jensen Laache, Johannes Nilsson Skaar, Vilhelm Andreas Wexelsen

Nidaros bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter Trøndelag fylke, med Nidarosdomen i Trondheim som bispesete. Det er delt i ti prostier, 48 kirkelige fellesråd og 131 sogn. Nidaros er siden 2011 i særstilling blant norske bispedømmer, ettersom det er to biskoper som residerer der, både den "stedlige" biskop og preses i Bispemøtet Helga Haugland Byfuglien. Herborg Finnset er fra september 2017 biskop.

Innhold

Prostier i Nidaros bispedømme

• Nidaros domprosti
• Byåsen prosti
• Strinda prosti
• Heimdal prosti
• Fosen prosti
• Orkdal prosti
• Gauldal prosti
• Stjørdal prosti
• Stiklestad prosti
• Namdal prosti

Bispedømmeråd, prostier, prestegjeld og menigheter

Bispedømmerådet i Nidaros har elleve medlemmer i perioden 2016–2019. Leke medlemmer er Agnes Sofie Gjeset (leder), Per Winsnes (nestleder), Jon Roar Bruholt, Anne Kathrine Slungård, Alex Ramstad Døsvik, Ingebrikt Kvam og Trude Holm, videre et geistlig medlem, Harald Hauge, en lek kirkelig tilsatt, Gunnar Winther, og et sørsamisk medlem, Nils Tony Bransfjell, samt Nidaros' biskop, Tor Singsaas. Preses Helga Haugland Byfuglien deltar i saker som angår Nidaros domkirke.

Nidaros har elleve prosti som er oppdelt i 131 sokn. Se liste over sogn i Nidaros bispedømme.

Historie

Nidaros bispedømme regnes som ett av de fem historiske bispesetene i Norge og historien begynner, på sett og vis, med slaget på Stiklestad og Olav den helliges helligkåring i 1031. Allerede rundt 1070/80, under Olav Kyrre, var det opprettet tre katolske bispedømmer i Norge: Nidaros (senere Trondhjems stift), Selja (1068, flyttet til Bjørgvin 1180) og Oslo.

Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele det nordenfjellske Norge, dvs. nord for Stad og Dovre. Da den norske kirkeprovinsen ble opprettet i 1152/53, ble Nidaros erkestift (erkebispesete) og kirkelig senter for hele det utstrakte Norgesveldet. Følgende ti bispeseter ble underlagt erkebispesetet i Nidaros:

• I Norge:
  • Bjørgvin
  • Stavanger
  • Hamar
  • Oslo
• I Vesterhavet:
  • Isle of Man
  • Orknøyene
  • Færøyene
  • Skálholt og Hólar på Island
  • Grønland

Landskapet Herjedalen var en del av Nidaros bispedømme , mens Jemtland først ble lagt under erkebispesetet etter freden i Stettin i 1570.

Etter reformasjonen

I 1622 ble Sunnmøre overført til Bjørgvin bispedømme, og etter freden i Brømsebro i 1645 ble landskapene Herjedalen og Jemtland avstått til Sverige og overført til Uppsala bispesete. I 1804 ble Nord-Norge skilt ut som et eget Hålogaland bispedømme. Navnet Trondhjems stift ble endret til Nidaros bispedømme fra 1. januar 1919. Den siste endringen skjedde i 1983 med opprettelsen av Møre bispedømme, da Nordmøre og Romsdal ble avstått til det nye bispedømmet. Etter dette omfatter Nidaros bispedømme dagens Trøndelag fylke.

Preses i Nidaros (2011-)

• Helga Haugland Byfuglien 2011-

Ordningen med fast preses i Bispemøtet, med sete i Nidaros, ble vedtatt i statsråd 23. april 2010. Ordningen innebærer at tilsynsansvaret for Nidaros domprosti overtas av presesbiskopen, at både preses og Nidaros biskop skal ha Nidarosdomen som sin domkirke, at preses skal ha tjenestebolig i Trondheim og kontor i Trondheim og Oslo. I statsråd 25. mars 2011 ble biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg utnevnt til fast preses. Hun overtok embetet 2. oktober 2011.

Biskop i Nidaros (1537–)

Torbjørn Bratt 1546–1548 Hans Gaas 1549–1578 Hans Mogenssøn 1578–1595 Isak Grønbech 1596–1617 Anders Arrebo 1618–1622 Peder Skjelderup 1622–1642 Erik Bredal 1643–1672 Arnold de Fine 1672 Erik Pontoppidan den eldre 1673–1678 Christopher Hanssen Schletter 1678–1688 Peder Krog 1689–1731

Eiler Hagerup d.e. 1731–1743 Ludvig Harboe 1743–1748 Frederik Nannestad 1748–1758 Johan Ernst Gunnerus 1758–1773 Marcus Fredrik Bang 1773–1787 Johan Christian Schønheyder 1788–1803 Peder Olivarius Bugge 1804–1842 Hans Riddervold 1843–1848 Hans Jørgen Darre 1849–1860 Andreas Grimelund 1861–1883 Nils Jacob Laache 1884–1892

Johannes Nilssøn Skaar 1892–1904 Vilhelm Andreas Wexelsen 1905–1909 Wilhelm Bøckman 1909–1923 Jens Gran Gleditsch 1923–1928 Johan Støren 1928–1945 Arne Fjellbu 1945–1960 Tord Godal 1960–1979 Kristen Kyrre Bremer 1979–1990 Finn Wagle 1991–2008 Tor Singsaas 2008–2017 Herborg Finnset 2017–dd

Litteratur

• Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, 6 bind (1955–87)
  • Del 1, bind 1: Erkebispestolens historie, red. av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955)
  • Del 1, bind 2: Trygve Lysaker, Reformasjon og enevelde 1537–1804 (1987)
  • Del 1, bind 3: Trygve Lysaker, Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953 (1987)
  • Del 2, bind 1–2: Gerhard Fischer, Kirkebygget i middelalderen (1965)
  • Del 2, bind 3: Trygve Lysaker, Fra katedral til sognekirke 1537–1869 (1973)

• Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537: søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie, red. av Steinar Imsen (Tapir, 2003)

Eksterne lenker

• kirken.no/nidaros Den norske kirke, Nidaros biskop/bispedømmeråd, historien
• Trygve Lysakers privatarkiv finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket