Kristen Kyrre Bremer

norsk prest

Kristen Kyrre Bremer (født 12. juli 1925 i Tana, død 16. mai 2013 i Rygge) var en norsk teolog og biskop.

Kristen Kyrre Bremer
Født12. juli 1925Rediger på Wikidata
TanaRediger på Wikidata
Død16. mai 2013Rediger på Wikidata (87 år)
RyggeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Embete Biskop (19791991), biskop (19721979)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Kristen Kyrre Bremer var sønn av Magnus Schanke Bremer (1893–1963) fra Bergen[1] og hans andre kone Randi Bjerkeng Lund (1900). Faren var styrer ved Øst-Finnmark fylkesskole i Tana fra 1920 til midt på 1930-tallet da den ble flyttet til Pasvik under navnet Svanvik folkehøgskole.

Bremer ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, i 1953.

PrestRediger

Han ble ordinert til prest for Den norske kirke i 1953. Han var feltprest ved Brigaden i Nord-Norge fra 1953 til 1956, hjelpeprest i Nord-Fron fra 1956 til 1960, feltprest i Gaza fra 1960 og sokneprest i Bardu fra 1965. Han var prost i Senja fra 1970 til 1972.

I 1972 etterfulgte han sin fars nære venn[2] «ishavspresten» Monrad Norderval (1902–1976), tidligere prest i Tana, som biskop i Nord-Hålogaland bispedømme. Dette var første bispeutnevnelse av Trygve Brattelis regjering, og fant sted til tross for at Bremer bare var innstilt på en tredjeplass etter Andreas Aarflot og Thor With.[trenger referanse] Fra 1979 til 1991 var han biskop i Nidaros bispedømme.

Utnevnelsen til NidarosRediger

Det knyttet seg spenning til utnevnelsen av Bremer til biskop i Nidaros i 1979, da Per Lønning (født 1928) hadde fått størst oppslutning ved den kirkelige avstemning.[trenger referanse] Det var imidlertid ikke aktuelt for arbeiderparti-regjeringen å gjenoppnevne Lønning som tre år tidligere hadde trukket seg som biskop i Borg i protest mot abortloven.[trenger referanse]

Selv om Bremer hadde fått flere førstestemmer, var det ventet at regjeringen ville utnevne Jacob Jervell (1925–2014) som hadde kommet på tredjeplass i avstemningen.[trenger referanse] Jervell ble forespurt, men takket nei til stillingen kvelden før han skulle bli utnevnt.[trenger referanse]

Tutu og pavenRediger

Med stiftskapellan Tor Singsaas som nærmeste medarbeider møtte han Desmond Tutu som besøkte Nidarosdomen etter fredsprisutdelingen i desember 1984.

Den 2. juni 1989 tok biskop Bremer imot pave Johannes Paul II til felles økumenisk gudstjeneste i Nidarosdomen. Dette var det første pavebesøk noen gang til en luthersk domkirke i Norden, og fant sted under Johannes Pauls besøk til Norge, Island, Finland, Danmark og Sverige 1.–10. juni 1989.

Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull.[trenger referanse]

FamilieRediger

Kristen Kyrre ble i 1952 gift med Hanna Guren (1925–2008) som var fra Rygge i Østfold der ekteparet bosatte seg etter at Bremer ble pensjonist i 1991. Her virket han litt som vikarprest.[3] Deres sønn Leif Olav Bremer (født 1958) ble også prest.

ReferanserRediger

  1. ^ Studentene fra 1914: utgitt til fem-og tyveårsjubileet. Oslo: Grøndahl. 1939. 
  2. ^ Norderval, Monrad (1959). På bølge 2,4. [S.l.]: Misjonsselskapet. 
  3. ^ Minneord Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine. fra Den Norske Kirke.


Forgjenger:
 Monrad Norderval 
Luthersk biskop av Nord-Hålogaland
Etterfølger:
 Arvid Nergård 
Forgjenger:
 Tord Godal 
Luthersk biskop av Nidaros
Etterfølger:
 Finn Wagle