Kristen Kyrre Bremer
Kristen Kyrre Bremer (født 12. juli 1925 i Tana, død 16. mai 2013 i Rygge) var en norsk teolog og biskop.
| Kristen Kyrre Bremer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. juli 1925 Tana | ||
| Død | 16. mai 2013 (87 år) Rygge | ||
| Beskjeftigelse | Prest |
||
| Embete | Biskop (1979–1991), biskop (1972–1979) |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Kristen Kyrre Bremer var sønn av Magnus Schanke Bremer (1893–1963) fra Bergen[1] og hans andre kone Randi Bjerkeng Lund (1900). Faren var styrer ved Øst-Finnmark fylkesskole i Tana fra 1920 til midt på 1930-tallet da den ble flyttet til Pasvik under navnet Svanvik folkehøgskole.
Bremer ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, i 1953.
PrestRediger
Han ble ordinert til prest for Den norske kirke i 1953. Han var feltprest ved Brigaden i Nord-Norge fra 1953 til 1956, hjelpeprest i Nord-Fron fra 1956 til 1960, feltprest i Gaza fra 1960 og sokneprest i Bardu fra 1965. Han var prost i Senja fra 1970 til 1972.
I 1972 etterfulgte han sin fars nære venn[2] «ishavspresten» Monrad Norderval (1902–1976), tidligere prest i Tana, som biskop i Nord-Hålogaland bispedømme. Dette var første bispeutnevnelse av Trygve Brattelis regjering, og fant sted til tross for at Bremer bare var innstilt på en tredjeplass etter Andreas Aarflot og Thor With.[trenger referanse] Fra 1979 til 1991 var han biskop i Nidaros bispedømme.
Utnevnelsen til NidarosRediger
Det knyttet seg spenning til utnevnelsen av Bremer til biskop i Nidaros i 1979, da Per Lønning (født 1928) hadde fått størst oppslutning ved den kirkelige avstemning.[trenger referanse] Det var imidlertid ikke aktuelt for arbeiderparti-regjeringen å gjenoppnevne Lønning som tre år tidligere hadde trukket seg som biskop i Borg i protest mot abortloven.[trenger referanse]
Selv om Bremer hadde fått flere førstestemmer, var det ventet at regjeringen ville utnevne Jacob Jervell (1925–2014) som hadde kommet på tredjeplass i avstemningen.[trenger referanse] Jervell ble forespurt, men takket nei til stillingen kvelden før han skulle bli utnevnt.[trenger referanse]
Tutu og pavenRediger
Med stiftskapellan Tor Singsaas som nærmeste medarbeider møtte han Desmond Tutu som besøkte Nidarosdomen etter fredsprisutdelingen i desember 1984.
Den 2. juni 1989 tok biskop Bremer imot pave Johannes Paul II til felles økumenisk gudstjeneste i Nidarosdomen. Dette var det første pavebesøk noen gang til en luthersk domkirke i Norden, og fant sted under Johannes Pauls besøk til Norge, Island, Finland, Danmark og Sverige 1.–10. juni 1989.
Han fikk Kongens fortjenstmedalje i gull.[trenger referanse]
FamilieRediger
Kristen Kyrre ble i 1952 gift med Hanna Guren (1925–2008) som var fra Rygge i Østfold der ekteparet bosatte seg etter at Bremer ble pensjonist i 1991. Her virket han litt som vikarprest.[3] Deres sønn Leif Olav Bremer (født 1958) ble også prest.
ReferanserRediger
- ^ Studentene fra 1914: utgitt til fem-og tyveårsjubileet. Oslo: Grøndahl. 1939.
- ^ Norderval, Monrad (1959). På bølge 2,4. [S.l.]: Misjonsselskapet.
- ^ Minneord Arkivert 9. oktober 2014 hos Wayback Machine. fra Den Norske Kirke.
| Forgjenger: Monrad Norderval |
Luthersk biskop av Nord-Hålogaland |
Etterfølger: Arvid Nergård |
| Forgjenger: Tord Godal |
Luthersk biskop av Nidaros |
Etterfølger: Finn Wagle |