Peder Jenssøn Schjelderup
Peder Jenssøn Schjelderup (født 7. september 1571 i Bergen, død 27. september 1646 i Trondhjem) var biskop i Trondhjem.
| Peder Jenssøn Schjelderup | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. sep. 1571[1][2] | ||
| Død | 27. sep. 1646[1][2] (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Presbyter | ||
| Embete |
| ||
| Far | Jens Pedersen Skjelderup | ||
| Barn | Jens Pederssøn Schjelderup | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var sønn av biskop i Bergen, Jens Pedersøn Skjelderup og Susanna Leonhardsdatter (Lennertsdatter). Som barn gikk han først på Latinskolen i Bergen. Han var imidlertid bare 11 år da faren døde, og kom da til Stavanger, til den seinere biskop Jørgen Eriksøn, som var gift med ei eldre søster av Peder, Adriana.
Seinere begynte han i Sorø skole. Han ble student derfra i 1593 og studerte så i to år i København og tre år i Witteberg.
Prest rediger
I 1598 ble han kapellan i Mandal og antakelig sogneprest samme sted i 1604. Christian IV besøkte Stavanger i 1607, og da preket Peder for ham i Domkirken. Kongen likte nok prekenen, og ville ha ham som slottsprest på Frederiksborg slott. Schjelderup dro ikke til København før i 1608, og ble da i stedet sogneprest i Vor Frue kirke der i byen. Dette året tok han også magistergraden.
Biskop rediger
I 1622 ble han biskop i Trondhjem og bodde i Degnegården ved Domkirken.
Det var Peder Schjelderup som startet misjoneringen blant samene, først og fremst blant sørsamene. Presten i Snåsa fikk tilskudd for å drive slik misjon.
Ektefelle nr. 2 døde i 1640.
Han fikk etter søknad avskjed i 1642 og døde fire år seinere, 27. september 1646. Den nye biskopen, Erik Bredal, betalte pensjonen hans på 500 rdl i året.
Ekteskap rediger
- Schjelderup giftet seg første gang i Mandal i 1601 med Anne Nielsdatter (1575–1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck.
- Gift andre gang i 1622 med Gidske Lange (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange.
Barn rediger
1. ekteskap:
- Jens Pedersøn Schjelderup (1604‑1665), biskop i Bergen (som sin farfar).
- Jørgen Pedersøn Schjelderup, sogneprest i Skogn (død 1657).
- Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondheim (død 1652).
- Susanne Pedersdatter Schjelderup.
- Maren Pedersdatter Schjelderup (1610–1683).
2. ekteskap:
- Birgitte Pedersdatter Schjelderup (død 1677).
- Anne Pedersdatter Schjelderup (død 1701).
Prest i Vågan, Sigvard Kildal laget et portrett av Peder Schjelderup i 1761. Hvorvidt dette er basert på et annet bilde er ukjent, og om dette gir et noenlunde riktig bilde av biskopen, vites derfor ikke. Portrettet befinner seg i dag ved Tromsø museum.
Skrifter rediger
- Ligprædiken over Peder Grumb, Laugmand i Throndhjem, København 1631
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Peder_Jenssøn_Schjelderup[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Peder_Schjelderup, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- PHT (Personalhistorisk Tidsskrift) bind 1, s. 153
- Kjeld Bugge: Utdrag av Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem, s. 119. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XVI (1957–58): 112-152
- Johan Fredrik Lampe, utgitt av D. Thrap (2 Bind): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter reformationen (Kria. 1895-96)
- Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget m.fl. 1999-2005
- Erik Bredal: Ligprædiken ofver Peder Schjelderup, København 1648
- Trygve Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953, bind 1, 1987
Eksterne lenker rediger
- C.F. Bricka: Dansk biografisk Lexikon
- Andreas Erlandsen: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift
| Forgjenger: Anders Arrebo |
Luthersk biskop i Throndhjem |
Etterfølger: Erik Bredal |