Rødøy prestegjeld
Rødøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Rødøy kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Rødøy kirke.
Rødøys kirkesogn er nå en del av Rødøy kirkelige fellesråd, og underlagt Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Rauðeyjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Rødøy prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Rødøens Præstegjeld tre kirker og et korshus betjent av to prester. Rødøy hovedkirke og Meløy anneks skulle betjenes av sognepresten, mens Lurøy kirke og Træna korshus ble betjent av en domestico sacellano (kapellan boende hos sognepresten).[4]
Lurøy og Træna ble utskilt som eget Lurøy prestegjeld ved kgl.res. av 13. mars 1767, men man fant ordningen uhensiktsmessig, så prestegjeldene ble slått sammen ved ved kgl.res. av 1. juni 1774, samtidig som det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld. Lurøy og Træna ble igjen fradelt som eget Lurøy prestegjeld ved kgl.res. av 14. desember 1822, samtidig som det residerende kapellaniet ble nedlagt. Ved kgl.res. av 29. april 1833 ble gården Solvær overført fra Rødøy til Træna sogn i Lurøy prestegjeld.[5]
Rødøe prestegjeld dannet grunnlaget for Rødøe formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl.res. av 3. mai 1884 ble det tillatt å oppføre ny hovedkirke i Rødøy på prestegårdens grunn, "Flaten", og det skulle anlegges gravplass der. Ved kgl.res. av 27. september 1902 ble Meløy sogn utskilt som eget Meløy prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1903. Ved kgl.res. av 31. desember 1910 ble det tillatt å bygge et kapell i Sørfjorden for den søndre delen av Rødøy prestegjeld. Der skulle det holdes ti gudstjenester årlig. Ved kgl.res. av 22. november 1911 ble det pålagt sognepresten å møte en gang årlig på hjelpekirkegården i Tjongsfjorden for å forrette jordfesting. Tjongsfjord kapell ble tatt i bruk i 1962.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.