Skage kirke

kirke i Overhalla

Skage kirke er en langkirke fra 1903 i Overhalla kommune, Trøndelag fylke.

Skage kirke
Skage kirke.jpg
Skage kirke
Foto: Henny Stokseth
Område OverhallaRediger på Wikidata
Bispedømme Nidaros bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1903
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode NygotikkRediger på Wikidata
Arkitekt Ole Scheistrøen
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Beliggenhet

Skage kirke
64°27′50″N 11°45′23″Ø

Byggverket er i tømmer og nygotisk stil og har 300 plasser.

BeliggenhetRediger

Kirka ligger på stedet Hunn (egen omtale). Kartet her viser bygdenamnet og namn på det tidligere kirkesognet. Korrekt namn for kirke- og tettstedet er Hunn. Stedet har i likhet med kommunesenteret Ranemsletta vært feilskiltet i noen tiår. Korrekte skilt ble satt opp den 6. februar 2018 etter vedtak av Samferdselsdepartementet. Forløper for dette var ei namnesak.

Kirka og kirkesognet het opprinnelig Hunnar. Det fremgår av erkebiskop Aslak Bolts jordebok (egen omtale). Fire gårder i Hunnar sokn var eid av erkebispesetet i Nidaros og det var «Vanabue, Mo, Berge og Ganzamo.». Kirka og sognets navn er fra daværende gård med samme navn. I dag skrives namnet Hunn.

En arkeologisk rapport fra 1997 fra Kjerkåkeren på Hunn Østre like ved kirka viser stolpespor fra ca 1000 f.Kr. og at det senere var et hov der. Det kan tilsi at det ble bygd kirke her kort etter kristninga i 1030. De første kirkebyggene var såkalte stolpekirker.[1]

I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi (Olav Flotten - bygdebok for Overhalla). Det namnet kom fra gården Skage (lokal uttale -Skagga). Det var en ny gård og halvparten av daværende hunnagården som var blitt delt i to gårder i tida mellom 1432–1433 da jordeboka ble nedtegnet og året 1507.

I 1507 var Skage gård/Skagga etablert som prestegård (Mensalgods) i den katolske kirka. Det tilsier at hunnagården før delinga var prestegård og at kongen/krona eide halvparten. Det var vanlig at eierskapet til gårder var delt i flere parter. Hver eier fikk leie/landskyld ift sin eierandel. Det var gjerne flere brukere på enkeltgårder slik tilfellet bl.a. var på Skagga etter delinga.

Namnet Skage kommer nok fra daværende nes/odde/skag mellom daværende Namsenfjord (nå – Namsen) og fjordarma hvor dagens Myrelv går. Oluf Rygh tok nok feil når han antydet at namnet kommer fra Vattan også kalt Skaggavattan, jf Norske Gaardnavne (bind 18). Vatten kalles også for Grytvattan pga at gårdene i grenda Grytøya ligger like vest for Vattan. Det er nok gården Skagga som har gitt tilleggsnamnet til Vattan, og ikke omvendt. Før delinga ca år 1500 eksisterte ikke Skagga. Da ville Vattan hatt namnet Hunnavattan og det kan ha vært slik, men det er ingen kjente kilder som opplyser det. Ryghs forklaring er neppe korrekt. Eldre kart har namnet Vattan. Den ligger like vest for Skagga og øst for Grytøya.

Namneskiftet på kirka skyldes antakelig den nære forbindelsen mellom gården og kirka etter delinga pga at Skagga overtok funksjonen som prestegård fra hunnagården. Det betyr at Skagga var den sentrale gården i sognet/bygda etter delinga. Den posisjonen holdt gården til inn på 1800-tallet.

Den andre halvdelen beholdt namnet Hunn antakelig pga at tunet til hunnagården lå her hvor de to nåværende hunnagårdene Hunn Vestre og Hunn Østre fortsatt ligger. Den gården ble delt i 1620 (Olav Flotten - Bygdebok for Overhalla bind I), mens gården fortsatt var krongods. Namna på disse gårdene er fortsatt Hunn Vestre og Hunn Østre - gnr 13 - bnr 1 og 2.

Namneskiftet av kirka medførte at også sognet endret navn fra Hunn/-ar til Skagi/Skage og etter hvert også bygda. I 2014 ble sognet slått sammen med Ranem sogn til Overhalla sogn. Prestegjeldet heter også Overhalla og det omfatter dessuten Romstad kirke på Romstad i Høylandet kommune.

Skage gård var på 1700-tallet tilholdssted for Det Overhaldske Compagnie og kvarter for lederne dvs offiserene Sommerschield i tre generasjoner.

Til tross for at disse tre gårdene på Hunn har usammensatte naturnamn som tilsier at de er eldre gårder, så er alle tre fra slutten av middelalderen. Den felles opphavsgården Hunn var derimot svært gammel og skriver seg tilbake til bronsealderen. Det er grunn til å anta at alle eller de fleste gårdene i bygda Skage skriver seg fra hunnagården. De tre gårdene Hunn Vestre, Hunn Østre og Skagga utgjør kjerneområdet til hunnagården. Det framgår av arkeologisk rapport fra 1997 fra Kjeråkeren på Hunn Østre og den viser langhus i bronsealderen og flere tidfestinger etter det i jernalder og fram til vikingetid. Rapporten viser også en ringstruktur som er antatt å vise et eldre kultsted. Kirker ble gjerne bygd på slike steder. Det tyder igjen på at hunnagården var den sentrale gården også fram til vikingetid og middelalder.

Kirkestedet Hunn er største tettsted i Overhalla kommune med 815 innbyggere i 2020.

Eksterne lenkerRediger

  • (no) «Skage kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  • (no) «Skage kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

LitteraturRediger

  • Svarliaunet, Tori Jann: Gård og Vald. Hovedoppgave ved Universitetet i Trondheim
  • Sandnes, Jørn: Namdalens historie fram til år 1500, Bind I

ReferanseRediger

  1. ^ Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion; Myter, riter, samfunn. ISBN 9788253026077.