Hunn (Overhalla)

Hunn er et kirkested og tettsted i Overhalla kommune i Namdalen i Trøndelag,[1] og ligger ved fylkesvei 17, 15 km øst for Namsos og 12 km vest for kirkestedet og kommunesenteret Ranemsletta.[2] Dette er de to kirkestedene i nåværende Overhalla kommune. Hunn er det største tettstedet i kommunen med noe over 800 innbyggere.

Hunn
LandNorge Norge
FylkeTrøndelag
KommuneOverhalla
Areal0,58 km²
Befolkning815[a] (2020)
Bef.tetthet1 405,2 innb./km²
Postnummer7860 Skage i Namdalen

Hunn skole som er en 1-7-skole, og Skage kirke fra 1903 ligger på Hunn. Hunn skole er den ene av tre barneskoler i kommunen.[3]

HistorieRediger

Arkeologisk rapport fra 1997 viser stolper fra et langhus i bronsealder på Kjerkåkeren på Hunn Østre på Hunn i Namdalen. Stolpene ble datert til ca 1.000 år før vår tidsrekning (f.Kr.) Det har mao vært busetting her i over 3.000 år. Flere andre dateringer av langhus tyder på sammenhengende busetting. Hunn og Høyknes i Namsos kommune er de eneste hvor det er dokumentert langhus i bronsealderen i Namdalen. Pollenanalyse fra Bergsmo i Grong kommune viser dyrking i bronsealderen.

Rapporten tyder på at det var et norrønt hov på hunnagården beliggende rett øst for kirkegården (Kjerkåkeren). Rapporten viser en ringstruktur/innhegning som ligner på tilsvarende fra bl.a. Bredholm og Trælleborg (ringgrøfter) i Danmark, og som har blitt antatt å være kultsteder. Tilsvarende er også tilfelle her. Kultstedene var gjerne høvdingegårder. Kirker ble gjerne bygd på slike steder slik tilfellet også er her. Hunn ar blitt antatt å være et eldre høvdingesete. Gerhard Schøning skriver i boka Reise giennom en Deel af Norge (bind II s. 156) at hunnagården "... som vistnok har, i fordum Dage, været en Gaard af stor Betydenhed." Det Schøning ikke visste var at gården Skage er halvparten av delinga fra ca 1500. Før det hadde det nok være flere og ev. mange delinger. De fleste eller alle gårder i bygda kan ha sitt opphav fra denne og ev. også andre.

Hunn ligger ved en gammel ferdselsvei [4] langs Namsen på nordre side. Oldtidsvegene fra nordre og søndre side av Namsen møttes på Hunn pga overfart over Namsen. Vegen delte seg også på Hunn hvorav den ene gikk til Sørgårdene og den andre til Nordgårdene. I tillegg er det rett øst for nåværende to hunnagårder en kavlveg over Tramyra/Hågsmyra og videre til Hågsgrenda ved Håi-/Høigårdene og Rygh/Ryggahøgda. Arkeologisk rapport fra 1997 viser busetting fra før 1.000 f.Kr. dvs. i bronsealderen. Det er den andre bronsealderbusettingen som er påvist i Namdalen. Den andre er Høyknes i nåværende Namsos kommune. Begge disse busettingene/gårdene omfattet et mye større område enn hva nåværende gårder med samme namn, gjør. I tillegg viser pollenanalyser ved Brynhild Mørkved Vorren (UiT/Museet) korndyrking på Bergsmo i Grong i slutten av bronsealderen. Det er ikke klarlagt hvilken gård dette var, men kan ha vært Vie som var nærliggende og som har et usammensatt naturnamn.

Gerhard Schøning skrev i boka Reise giennom en Deel af Norge (bind II s. 157) at det var ca 50 gravhauger på Hunn. Da var ikke alle medtatt herunder et større felt i sørdelen av Hunnamoen hvor vegen til Melen går. Her er det registrert 61 hauger. I tillegg var det flere som ble fjernet i nyere tid da ny veg til melen ble anlagt. Dessuten var det registrert hauger i Hunnaåsen. Samlet var det nokflere enn 120 hauger på Hunn og i Hunnamoen.

De første kjente utgravingene av b.a. båt-/skipshauger ble foretatt på slutten av 1700-tallet og er beskrevet i 1797 av daværende oberst Henrich C. Sommerschield som bodde på Skage gård og var leder av Det Overhaldske Compagnie. Han skriver ikke hvor mange hauger som ble utgravet. Største nåværende haug er Olamohaugen. Samfunnshuset Hunnasalen var bygd oppå den. Huset brant etter at tyskerne fyrte for hart en vinterkveld i 1942.

Det mest kjente arkeologiske funnet er sverdet fra Hunn, som antas å være fra folkevandringstida. Det befinner seg på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Kaptein (senere oberst) Henrich Chr. Sommerschield utarbeidet et kart over Hunnaområdet som professor Gerhard Schøning fikk med seg da han besøkte daværende Overhalla i 1774. Kartet viser ca 50 gravhauger, flere bautasteiner og ferdselsveger. Fylkeskommunen konkluderte i 2020 med at tre større steiner som ble funnet på gården Lauvli på Hunn, er bautasteiner fra Hunn. Det tas sikte på å reise dem på nytt og ev. på Hunn gravfelt på Hunn Østre. Haugene, bautasteinene og sverdet tyder også på at den opprinnelige hunnagården var sentral i tidligere tider. Rett vest for kirka og Skage gård ligger Vattan som var en del av varslingssystemet med vardebrenning i ufredstider.

Tiendeburet var på Hunn Vestre. På Hunn Østre var det landhandel og bakeri. Begge gårder var skysstasjoner med gjestgiveri og poståpneri. Før det var både militær og sivil post på Skage gård, jf Det Overhaldske Compagnie.

Hunn skipreid skulle stille med en bemanna tjuesesser når kongen kalte ut leidangflåten. Slike skip ble bygd lokalt. Seinere ble det bygd jekter nede ved Namsen.

Under 2.verdenskrig var det en større forlegning av soldater her. Stallen (kalt Brakka) står fortsatt og ble i mange år brukt til skyteskivefabrikk. I tillegg ble Overhalla Sparebank, Skage Dampmeieri og Overhalla Aldersheim etablert på Hunn. Virksomhetene er nedlagt, men alle bygg står fortsatt. Skage industrifelt ligger like øst for tettstedet hvor Overhalla torvstrøfabrikk holdt til.

Tidligere tilhørte også sørsida av Namsen Hunn - og Sellæg skolekretser. Ungene måtte derfor krysse elva og tidvis bo på Hunn når elva ikke var farbar. Skolekretsene Aunet, Kvalstad og Hunn ble slått sammen i 1946. I 1956 ble det bygd ny skole på Hunn, og også Sellæg skolekrets ble overført til Hunn.[5] De første skolene på Hunn og Sellæg sto ferdige i 1897.[6][7]

NamnehistorieRediger

Hunn er et av de eldste gårdsnamna i Norge. Det var en namnediskusjon om stedet i perioden 2013-2015, som endte med at Klagenemnda for stednamnsaker vedtok at korrekt namn på kirke-/tettstedet er Hunn (ikke Skage sentrum), mens bygda heter Skage.[8][9] Nye vegskilt ble satt opp på Hunn den 6.2.2018 etter vedtak av Samferdselsdepartementet. Tilsvarende skjedde på kommunesenteret Ranemsletta.

Kirka og kirkesognet kalles Hunnar i Aslak Bolts jordebok. Kirka og sognets namn er fra daværende gård med samme navn - i dag skrives namnet Hunn. Det var/er gårder med samme navn i Fredrikstad (tidl. Borge kommune) og i Gjøvik (tidl. Vardal kommune). Namnet er antatt å bety jakt/fangst slik som hunt (jakt) på engelsk. Tilsvarende ord finnes både på tysk og hollandsk ved Hunte og Honte (kilde - Norsk stadnamnleksikon, Samlaget - Jørn Sandnes og Ola Stemshaug s. 227-228). Ordet kan være det eldste vi har for jakt/fangst. Det passer godt for Namdalen. Her betyr nok ordet fiskefangst i daværende fjord hvor Namsen nå renner. Namnet er antatt å komme fra ei sidearm hvor Myrelva renner, men det er ikke sikkert. Namnet kan ha sitt opphav fra daværende Namsenfjord som var rik på sel og fisk.

I 1507 hadde kirka skiftet namn til Skagi. Årsaken til namneskiftet var sannsynligvis at gården Hunnar var blitt delt i to i tida mellom 1432-33 da jordeboka ble nedtegnet og året 1507. Før det har antakelig den opprinnelige hunnagården blitt delt flere ganger.

I 1507 var Skage gård (lokal uttale Skagga) etablert som prestegård/-bol eller Mensalgods i den katolske kirka. Namneskiftet på kirka skyldes antakelig den nære forbindelsen mellom gården og kirka. Gården var på 1700-tallet tilholdssted for Det Overhaldske Compagnie og kvarter for tre generasjoner av offisersfamilien Sommerschield.

Den andre halvdelen beholdt navnet Hunn og var krongods. Det tilsier at hunnagården før denne delinga var prestegård (Mensalgods) og eid av den lokale kirka og av krona dvs Kongen med en halvpart på hver. Delinga innebar at hver av eierne fikk en gård hver.

Denne gården ble delt i 1620 av daværende bruker til sine to sønner, mens gården var krongods. Namna på disse gårdene er fortsatt Hunn Vestre og Hunn Østre - gnr 13 - bnr 1 og 2.

Bolts-jordebok viser hunnagården ikke var bispegods i 1432-33. Reformasjonen er derfor ikke forklaringen på at krona eide den andre gården etter delinga.

Kjente personer fra HunnRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Hunn; yr.no
  2. ^ Folke- og boligtelling 1990. Overhalla. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1992. s. 42-43; grunnkretsgrenser og avgrensning av tettsteder. ISBN 8253733496. 
  3. ^ Hunn skole; overhalla.kommune.no
  4. ^ Groven, Gunnar (1999). Det eldste Overhalla: gravhauger, røyser og gamle vegleier. [Overhalla]: Overhalla kommune. ISBN 8299153832. 
  5. ^ Flotten, Olav (1990). Overhalla bygdebok. 6 : Bygdehistorie fra 1837 til etter siste verdenskrig. Namsos: Kommunen. s. 601-602. 
  6. ^ Balstad, Erling (1990). Skolen og bygda: skolen i Overhalla i lokalhistorisk sammenheng fra ca 1740 - ca 1900 : med hovedvekt på perioden 1860-1890. Overhalla. s. 104. 
  7. ^ Fra pontoppidan til prosjekt: skolen i Overhalla gjennom 250 år. Pedagogisk psykologisk forlag. 1989. s. 18. ISBN 8290562454. 
  8. ^ Hunn; statkart.no
  9. ^ Stedet heter Hunn – ikke Skage sentrum Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.; Namdalsavisa, 22.10.2013