Hunn (Overhalla)

bygdesenteret for bygda Skage i Overhalla kommune i Namdalen i Trøndelag

Hunn er bygdesenteret for bygda Skage i Overhalla kommune i Namdalen i Trøndelag.[1] Hunn ligger ved fylkesvei 17, 15 km øst for Namsos og 12 km vest for kommunesenteret Ranemsletta.[2] Hunn og Ranemsletta er de to bygdesentra i kommunen for hhv bygdene Skage og Ranem. Begge er kirkesteder med hhv Skage kirke og Ranem kirke. Hunn er det største tettstedet i kommunen med noe over 800 innbyggere.

Hunn
LandNorges flagg Norge
FylkeTrøndelag
KommuneOverhalla
Postnummer7860 Skage i Namdalen
Areal0,59 km²
Befolkning831[a] (2023)
Bef.tetthet1 408,5 innb./km²
Kart
Hunn
64°27′48″N 11°45′45″Ø

Hunn skole som er en 1-7-skole, Hunn skole er den ene av tre barneskoler i kommunen.[3] Skage kirke ble bygd i 1903.

Historie rediger

Arkeologisk rapport fra 1997 viser stolper fra et langhus i bronsealder på Kjerkåkeren på Hunn Østre på Hunn i Namdalen. Stolpene ble datert til ca 1.000 år før vår tidsrekning (f.Kr.) Det har mao vært busetting her i over 3.000 år. Flere andre dateringer av langhus tyder på sammenhengende busetting. Hunn og Høyknes i Namsos kommune er de eneste hvor det er dokumentert langhus i bronsealderen i Namdalen. Pollenanalyse fra Bergsmo i Grong kommune viser dyrking i bronsealderen.

Rapporten tyder på at det var et norrønt hov på hunnagården beliggende rett øst for kirkegården (Kjerkåkeren). Rapporten viser en ringstruktur/innhegning som ligner på tilsvarende fra bl.a. Bredholm og Trælleborg (ringgrøfter) i Danmark, og som har blitt antatt å være kultsteder. Tilsvarende er også tilfelle her. Kultstedene var gjerne høvdingegårder. Kirker ble gjerne bygd på slike steder slik tilfellet også er her. Hunn ar blitt antatt å være et eldre høvdingesete. Gerhard Schøning skriver i boka Reise giennom en Deel af Norge (bind II s. 156) at hunnagården "... som vistnok har, i fordum Dage, været en Gaard af stor Betydenhed." Det Schøning ikke visste var at gården Skage er halvparten av delinga fra ca 1500. Før det hadde det nok være flere og ev. mange delinger. De fleste eller alle gårder i bygda kan ha sitt opphav fra denne og ev. også andre.

Hunn ligger ved en gammel ferdselsvei [4] langs Namsen på nordre side. Oldtidsvegene fra nordre og søndre side av Namsen møttes på Hunn pga overfart over Namsen. Vegen delte seg også på Hunn hvorav den ene gikk til grendene Sørgårdene og den andre til Nordgårdene. I tillegg er det rett øst for nåværende to hunnagårder en kavlveg over Tramyra/Hågsmyra og videre til Hågsgrenda ved Håi-/Høigårdene og Rygh/Ryggahøgda og videre østover derfra. Arkeologisk rapport fra 1997 viser busetting fra før 1.000 f.Kr. dvs. i bronsealderen. Det er den andre bronsealderbusettingen som er påvist i Namdalen. Den første er Høyknes i nåværende Namsos kommune. Begge disse busettingene/gårdene omfattet et mye større område enn hva nåværende gårder med samme navn, gjør. I tillegg viser pollenanalyser ved Brynhild Mørkved Vorren (UiT/Museet) korndyrking på Bergsmo i Grong i slutten av bronsealderen. Det er ikke klarlagt hvilken gård dette var, men kan ha vært Vie som var nærliggende og som har et usammensatt naturnavn.

Gerhard Schøning skrev i boka Reise giennom en Deel af Norge (bind II s. 157) at det var ca 50 gravhauger på Hunn. Da var ikke alle medtatt herunder et større felt i sørdelen av Hunnamoen hvor vegen til Melen går. Her er det registrert 61 hauger. I tillegg var det flere som ble fjernet i nyere tid da ny veg til melen ble anlagt. Dessuten var det registrert hauger i Hunnaåsen. Samlet var det nok flere enn 120 hauger på Hunn, i Hunnamoen og i Hunnaåsen.

De første kjente utgravingene av bl.a. båt-/skipshauger ble foretatt på slutten av 1700-tallet og er beskrevet i 1797 av daværende oberst Henrich C. Sommerschield som bodde på Skage gård og var leder av Det Overhaldske Compagnie. Han skriver ikke hvor mange hauger som ble utgravet. Største nåværende haug er Olamohaugen. Samfunnshuset Hunnasalen var bygd oppå den. Huset brant etter at tyskerne fyrte for hart en vinterkveld i 1942.

Det mest kjente arkeologiske funnet er sverdet fra Hunn, som antas å være fra folkevandringstida. Det befinner seg på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Kaptein (senere oberst) Henrich Chr. Sommerschield utarbeidet et kart over Hunnaområdet som professor Gerhard Schøning fikk med seg da han besøkte daværende Overhalla i 1774. Kartet viser ca 50 gravhauger, flere bautasteiner og ferdselsveger. Fylkeskommunen konkluderte i 2020 med at tre større steiner som ble funnet på gården Lauvli på Hunn, er bautasteiner fra Hunn. Det tas sikte på å reise dem på nytt og ev. på Hunn gravfelt på Hunn Østre. Haugene, bautasteinene og sverdet tyder også på at den opprinnelige hunnagården var sentral i tidligere tider. Rett vest for kirka og Skage gård ligger Vattan som var en del av varslingssystemet med vardebrenning i ufredstider.

Tiendeburet var på Hunn Vestre. På Hunn Østre var det landhandel og bakeri. Begge gårder var skysstasjoner med gjestgiveri og poståpneri. Før det var både militær og sivil post på Skage gård, jf Det Overhaldske Compagnie.

Hunn skipreid skulle stille med en bemanna tjuesesser når kongen kalte ut leidangflåten. Slike skip ble bygd lokalt. Seinere ble det bygd jekter nede ved Namsen.

Under 2.verdenskrig var det en større forlegning av soldater her. Stallen (kalt Brakka) står fortsatt og ble i mange år brukt til skyteskivefabrikk. I tillegg ble Overhalla Sparebank, Skage Dampmeieri og Overhalla Aldersheim etablert på Hunn. Virksomhetene er nedlagt, men alle bygg står fortsatt. Skage industrifelt ligger like øst for tettstedet hvor Overhalla torvstrøfabrikk holdt til.

Tidligere tilhørte også sørsida av Namsen Hunn - og Sellæg skolekretser. Ungene måtte derfor krysse elva og tidvis bo på Hunn/Sellæg når elva ikke var farbar. Skolekretsene Aunet, Kvalstad og Hunn ble slått sammen i 1946. I 1956 ble det bygd ny skole på Hunn, og også Sellæg skolekrets ble overført til Hunn.[5] De første skolene på Hunn og Sellæg sto ferdige i 1897.[6][7]

Svein Eriksen og Ola Risnes som begge voks opp i bygdesenteret, ga i 2020 ut boka Barndom på Hunn i 50- og 60-tallet. I 2021 ga Solveig Grande Flaat og Ole Formo ut boka Skage- og Hunnområdet før og nå - Virksomheter og folk i grenda vår. Boka omhandler i hovedsak bygdesenteret samt noe mer. Tittelen sikter til gården Skage og ikke til bygda - derfor grend.   

Navnehistorie rediger

Hunn er et av de eldste gårdsnavna i Norge. Det var en navnediskusjon om stedet i perioden 2013-2015, som endte med at Klagenemnda for stednamnsaker vedtok at korrekt navn på kirke-/tettstedet er Hunn (ikke Skage sentrum), mens bygda heter Skage.[8][9] Nye vegskilt ble satt opp på Hunn den 6.2.2018 etter vedtak av Samferdselsdepartementet. Tilsvarende skjedde på kommunesenteret Ranemsletta som også var en del av samme sak.

Kirka og kirkesognet kalles Hunnar i Aslak Bolts jordebok. Kirka og sognets navn er fra daværende gård med samme navn. I dag skrives navnet Hunn. Det var/er gårder med samme navn i Fredrikstad (tidl. Borge kommune) og i Gjøvik (tidl. Vardal kommune). Dessuten er det mange gårder med en sammensetning med Hunn-. Navnet er antatt å bety jakt/fangst slik som hunt (jakt) på engelsk. Tilsvarende ord finnes både på tysk og hollandsk ved Hunte og Honte (kilde - Norsk stadnamnleksikon, Samlaget - Jørn Sandnes og Ola Stemshaug s. 227-228). Ordet kan være det eldste vi har for jakt/fangst. Det passer godt for Namdalen. Her betyr nok ordet fiskefangst i daværende fjord hvor Namsen nå renner. Navnet er antatt å komme fra ei sidearm hvor Myrelva renner, men det er ikke sikkert. Navnet kan ha sitt opphav fra daværende Namsenfjord som var rik på sel og fisk.

I 1507 hadde kirka skiftet navn til Skagi. Årsaken til navneskiftet var sannsynligvis at gården Hunnar var blitt delt i to i tida mellom 1432-33 da jordeboka ble nedtegnet og året 1507. Før det har antakelig den opprinnelige hunnagården blitt delt flere ganger.

I 1507 var Skage gård (lokal uttale Skagga) etablert som prestegård/-bol eller Mensalgods i den katolske kirka. Navneskiftet av kirka skyldes antakelig den nære forbindelsen mellom prestegården Skagga og kirka. Gården var på 1700-tallet tilholdssted for Det Overhaldske Compagnie og kvarter for tre generasjoner av offisersfamilien Sommerschield.

Den andre halvdelen beholdt navnet Hunn og var krongods. Det tilsier at hunnagården før denne delinga var prestegård (Mensalgods) og eid av den lokale kirka og av krona dvs Kongen med en halvpart på hver. Delinga innebar at hver av eierne fikk en gård hver.

Denne gården ble delt i 1620 av daværende bruker til sine to sønner, mens gården var krongods. Navna på disse gårdene er fortsatt Hunn Vestre og Hunn Østre - gnr 13 - bnr 1 og 2.

Bolts-jordebok viser hunnagården ikke var bispegods i 1432-33. Reformasjonen er derfor ikke forklaringen på at krona eide den andre gården etter delinga.

Kjente personer fra Hunn rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Hunn Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.; yr.no
  2. ^ Folke- og boligtelling 1990. Overhalla. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1992. s. 42-43; grunnkretsgrenser og avgrensning av tettsteder. ISBN 8253733496. 
  3. ^ Hunn skole Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.; overhalla.kommune.no
  4. ^ Groven, Gunnar (1999). Det eldste Overhalla: gravhauger, røyser og gamle vegleier. [Overhalla]: Overhalla kommune. ISBN 8299153832. 
  5. ^ Flotten, Olav (1990). Overhalla bygdebok. 6 : Bygdehistorie fra 1837 til etter siste verdenskrig. Namsos: Kommunen. s. 601-602. 
  6. ^ Balstad, Erling (1990). Skolen og bygda: skolen i Overhalla i lokalhistorisk sammenheng fra ca 1740 - ca 1900 : med hovedvekt på perioden 1860-1890. Overhalla. s. 104. 
  7. ^ Fra pontoppidan til prosjekt: skolen i Overhalla gjennom 250 år. Pedagogisk psykologisk forlag. 1989. s. 18. ISBN 8290562454. 
  8. ^ Hunn; statkart.no
  9. ^ Stedet heter Hunn – ikke Skage sentrum Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.; Namdalsavisa, 22.10.2013