Hitra prestegjeld
Hitra prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Orkdal prosti. Det omfattet sogn i Hitra kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Hitra kirke.
Hitras kirkesogn er nå en del av Hitra kirkelige fellesråd, og underlagt Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Dolmú sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Hitra prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Hitterens Præstegjeld syv kirker og tre prester. Sognepresten forrettet i hovedkirken på Dolm og annekskirken på Ulvan, mens kirkene på Sula, Titran og på Kvenvær ble betjent av en domestico comministro, dvs. kapellan boende hos sognepresten. De fjerneste kirkene i prestegjeldet, St. Margretekirken i Hemne og St. Andreas-kirken i Vinje hadde en residerende kapellan bosatt i Hemne.[4]
Det vidløftige prestegjeldet ble etterhvert delt, først ved kgl.res. av 3. desember 1765, da fastlandsdelen, Hemne og Vinje ble eget Hemne prestegjeld og videre ved kgl.res. av 2. november 1876 da Frøien ble eget sognekall.[5]
Hiteren prestegjeld dannet grunnlaget for Hiteren formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl.res. av 10. juni 1887 ble Sandstad kirke oppført for Innhitra, som ble kapellsogn, og ved kgl.res. av 24. september 1889 Sandstad eget kirkesogn, gjeldende fra 1. januar 1890. Det ble gitt tillatelse til å bygge et kapell på Fjellværøya (Nordbotn) i Fillan sogn ved kgl.res. av 25. august 1900. Kgl.res. av 23. november 1923 tillot å bygge en ny hovedkirke på øya Hitra i stedet for den nedbrente kirken. Hitra kommune skulle overta vedlikeholdet av de gjenstående kirkemurene på Dolm.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 108.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 71-5. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.