Herøy prestegjeld (Møre og Romsdal)

Herøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Søre Sunnmøre prosti. Det omfattet sogn i Herøy kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Herøy kirke.

Herøy kirke

Herøys kirkesogn er nå en del av Herøy kirkelige fellesråd, og underlagt Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

rediger

Hereyja sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Herøy prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.

I Reformatsen 1589 hadde Herø Præstegjeld fem kirker og tre prester. Sognepresten betjente hovedkirken Herøy, mens Hareid og Ulstein kirker hadde en residerende kapellan (i Hareid), og Sande og Rovde kirker en kapellan.[3] Prestegjeldet lå fra 1669 som prebendekall til kapellanen ved Vår Frue kirke i Trondhjem, inntil det ved kgl.res. av 18. august 1747 ble et "fritt" sognekall, dvs. skilt fra prebendekallet og sognepresten bosatt lokalt.[1] Det vidløftige prestegjeldet ble samtidig delt i to, ved at Ulstein som hovedsogn med Hareid anneks ble opprettet som eget sognekall.[4]

Herø prestegjeld dannet grunnlaget for Herø formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]

Ved kgl.res. av 8. november 1865 ble Herø prestegjeld delt ved at Sande hovedsogn med Rovde annekssogn ble opprettet som eget sognekall, med virkning fra 1. juli 1866.[6][1] Ved kgl.res. av 23. november 1872 ble Leikanger annekssogn opprettet, gjeldende fra 1. januar 1873.[4]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Kirkesogn

rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Rygh, O. (Oluf) (1908). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 36. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 94. 
  3. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 61-5. ISBN 8270612960. 
  4. ^ a b Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no
  5. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  6. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. xx#: Grøndahl. 1868. s. 270. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.