Støren prestegjeld

Støren prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gauldal prosti. Det omfattet sogn i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Støren kirke.

Støren kirke

Størens kirkesogn er nå en del av Midtre Gauldal kirkelige fellesråd, og underlagt Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Staurin sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Støren prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Stevrin Præstegjeld fire kirker og to prester. Sognepresten skulle forrette i hovedkirken Wdi Støffren [..] tho hellige dage effter huer andre och vdi Grinie [annekskirken på Grinni][4] huer tridie hellig dag. Kapellanen skulle betjene Wdi Sognedall, tri hellige dage effter huer andre, och wdi Fosz[5] huer fierde helligdag.[6]

De gamle og falleferdige Foss og Grinni kirker ble nedlagt, og ny kirke bygd for Horg sogn i 1670.[5] Ved kgl.res. av 26. mars 1753 ble det bestemt at det skulle bygges en kirke i Budalen, hvilket gårder fra Singsås og Støren sogn skulle utgjøre det nye Budal sogn i Støren prestegjeld. Treenighetskirken i Budal ble innviet 25. juli 1754.

Støren prestegjeld dannet grunnlaget for Støren formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]

I brev til stiftsdireksjonen 3. september 1971 fastslo KUD at Singsås sogn i Haltdalen prestegjeld skulle overføres til Støren prestegjeld og at Horg sogn skulle overføres til Melhus prestegjeld, gjeldende fra 1. oktober 1971 .[8]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1901). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 239. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 106. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Busetnad og folkeliv i Horg. no#: Melhus kommune. 1992. s. 212. ISBN 8270831832. 
  5. ^ a b Storhaugen, Ola (1993). Horg kirke 100 år. Horg menighetsråd. s. 19,21. ISBN 8299282306. 
  6. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 71-5. ISBN 8270612960. 
  7. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  8. ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  9. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  10. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.