Tresfjord kirke
Tresfjord kirke, også kalt Sylte kirke, er en åttekantet kirke fra 1828 på Sylte i Vestnes kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Den har form som en avlang åttekant med sakristi og våpenhus.[1] Den bærer preg av empirestil i interiøret.[2]
| Tresfjord kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Vestnes | ||
| Bispedømme | Møre bispedømme | ||
| Byggeår | 1828 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | empire | ||
| Arkitekt | Erik Kroken | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Grunnform | oktogonal kirke | ||
| Kirkerommet | |||
| Plasser | 270 | ||
| Beliggenhet | |||
 Tresfjord kirke 62°31′19″N 7°08′17″Ø | |||
Kirken er bygget i tømmer og har 270 plasser. Lappesteinstaket er fra 1925 og kirken ble restaurert i 1927–29 ved Domenico Erdmann.
Den har vært opprettingsprosjekt siden 1978, og har blitt støttet opp med wirer. I 2006–07 gjennomgikk kirken omfattende reparasjoner. Grunnmuren er fornyet, samt at kirken har blitt rettet opp og er nå som den var som ny. Den står nå selv, uten støtte fra wirer.
I 2003 ble kirken besøkt av det norske kongeparet.[3]
Interiør rediger
Tresfjord kirke er en liten kirke med gamle fine dekorasjoner og inventar. Alterfrontalet er fra middelalderen med malte fremstillinger av jomfru Maria. Scener fra Jesu barndom henger over prekestolen. Motivet på altertavla er også å finne i en noe mindre utgave i Kölnerdomen i Köln i Tyskland.[trenger referanse]
Antemensalet over prekestolen er fra første halvdel av 1300-tallet (eller siste halvdel av 1200-tallet). Det er utført i olje, er 92 cm høyt og 135 cm langt. Det er ett av omkring 30 norske som har overlevd fra middelalderen til i dag, med unntak av dette og ett til er de andre på museum. Antemensalet er laget av furubord og sprekkene mellom bordene er dekket av pergament med oldnorsk skrift noe som viser at det er laget i Norge. Antemensalet er et av de eldste bevarte oljemaleriene i Europa. Det er et av tre Maria-antemensaler bevart i Norge. Et gammelt teppe vevd av ull og lin er trolig et antependium og oppbevares på Norsk Folkemuseum.[1][4][5] Antemensalet ble trolig laget i Bergen.[6] Det har likhetstrekk med en tavle i Odda noe som tyder på at det er utført samme maler.[7]
Erdmann skriver at antemensalet var ukjent da han befarte kirken i 1928, og han ble overrasket over at det var i god stand.[8] Harry Fett skrev i 1937 at antemensalet var nylig oppdaget.[9]
Prekestolen har renessansepreg med mange utskjæringer og friske farger. Arbeidet ble utført av smeden Erik Skeidsvoll i 1687 for kirken oppført i 1690. På prekestolen er de fire evangelistene fremstilt.[1]
Det første orgelet kom i 1921, før var det sang uten akkompangement. I 1977 ble det anskaffet nytt orgel fra Vestre orgel- og pianofabrikk. I tårnet henger to klokker fra 1800-tallet.[1]
Gårder med andel i kirken hadde tidligere faste sitteplasser med gårdsnavnet malt på de små dørene, andre satt under galleriet. Kvinner satt til venstre og menn til høyre, på høyre side er knagger som mennene kan henge hatten på.[1]
Dekorasjonene i Tresfjord kirke, som er uhyre raffinert gjort, streifer vår egen tids arkitektoniske ide både hva enkelhet og stringent farvebehandling angår. Kirken som er av tømmer, minner om et stort telt i sin reisning og innvendig er den av en høyst egenartet type, bygget som et tempeltelt båret av fire søyler. Teltarkitekturen betones av det lette, blå-stjernete loft som spendt ut over søylene mellem hvitkalkete vegger med en frise under taket nedentil avsluttet med lambreguins, en tunget draperibord.
Domenico Erdmann, 1928[1]
Øverst på veggen rundt hele skipet er det et bredt felt rosemaling. Akantusrankene på nordveggen ble malt av østlendingen Torp, mens urnemotivene ble utført av svensken Levin. Fire kronstaver (søyler) bærer taket, de er marmorerte i grønn/blåe farger. Loftsåsene er dekorert med grønne ranker. Taket er dekorert med blå stjerner. Interiøret ble restaurert i 1928, samt i 1963 etter lekkasje. Korskillet består av dreiede sprinkler, og buen ved inngang til koret har utskjæringer. Der henger det også fem store malerier med bibelske motiv. I taket over koret er malt en stor rose eller sol med den hebraiske teksten «Jehova». Altertavla er laget av Iver Knutsen Åsgjerdet, og trolig malt av svensken Levin. Fremsiden av galleriet er dekorert blant annet med Carl XIV Johans monogram mellom to løver.[1] Erdmann beskriver kirkens innvendig dekorasjon som «eiendommelig» og omtaler det under nyklassisisme.[8]
I kirken er et krusifiks, en engelfigur og nattverdsfigurer som trolig skriver seg fra en eldre kirke (kanskje laget på 1600-tallet). Til inventaret hører også en bibel fra 1738 og en huspostill fra 1764. I kirken henger en bøsse for gaver til de fattige, to nøkler trengs for å låse opp bøssen. Døpefonten skriver seg fra den tidligere kirken.[1]
Historie rediger
«Sulta kirkja» er nevnt i Trondhjems Reformats 1589. Kildene antyder at det rundt 1600 sto to kirker på Sylte (eller Kyrkjesylte) i Tresfjord, en gammel forfallen og en nyere. I 1690 ble det oppført en korskirke av treverk litt lenger vest for nåværende bygning. Tårnet var relativt høyt og plassert midt på, veggene var kledd med bord. Materialer fra 1690-bygget ble gjenbrukt og skal fortsatt finnes i gårdsbygninger i området. Et sakristiglass fra 1634 ble brukt i kirken fra 1690, gjenbrukt i et våningshus og er nå på museum i Trondheim. Sakristiglasset er blyinnfattet og har tekst og bilde i flere farger. Prekestolen og noe annet inventar ble gjenbrukt i nåværende kirkebygg. Kirken med tilhørende eiendeler ble solgt i 1721 og kjøpt tilbake av 84 bønder i 1782 (Tresfjord kommune innløste disse kirkeandelene i 1902).[1]
En tidligere Tresfjord kirke er omtalt i kirkebøker fra 1700-tallet.
Det nåværende kirkebygget ble påbegynt i 1825, og kirken innviet 17. juni 1828. Bønder som leverte tømmer ervervet parter i kirken, og mye arbeid ble gjort på dugnad. Erik Kroken ledet byggearbeidet. Den fikk teglsteinstak og ble hvitmalt både innvendig og utvendig. Dekorasjonene innvendig ble laget av svensken Levin, med hjelp fra rosemaleren Martiuns Størheim.[1]
Galleri rediger
-
Sett mot øst. Foto: Domenico Erdmann /Riksantikvaren -
Interiør. -
Sett mot sør.
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i j Eidhamar, K. og T. Skeidsvoll (1978): Tresfjord kyrkje 1828-1978. Utgitt av soknerådet.
- ^ Sørmoen, Oddbjørn (2001). 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge). Oslo: Arfo.
- ^ VG 12. juni 2003.
- ^ Tschudi-Madsen, Stephan (20. februar 2018). «antemensale». Store norske leksikon. Besøkt 20. juni 2020.
- ^ Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder. Oslo: Gyldendal. 1930. s. 25.
- ^ Et Kultursentrum: Bergen og bergensere i norsk kunst og forskning. Bergen: Grieg. 1946.
- ^ Høydepunkter i norsk kunst. Oslo: Cappelen. 1969.
- ^ a b Erdmann, Domenico (1940). Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken. Oslo: Dybwad.
- ^ Fett, Harry (1937). Vår frue jomfru Maria. Oslo: Gyldendal.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Tresfjord kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (en) Tresfjord kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Tresfjord kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Tresfjord kirke Arkivert 3. september 2014 hos Wayback Machine. på kunsthistorie.com.
- Tresfjordantemensalet Arkivert 17. juni 2018 hos Wayback Machine.
