Alterfrontal

(Omdirigert fra Antemensale)
Kopi av antemensalet i Ulvik kirke.

Alterfrontal eller antemensale er en plate av tre eller metall som har et utskåret eller bemalt billedfelt og som er på forsiden av alteret.

Billedfeltet er ofte inndelt i et stort midtfelt og mindre sidefelter som har figurer eller fortellende scener. Det er bevart flest alterfrontaler i Norge og i Spania. Malte alterfrontaler ble tatt i bruk på 1100-tallet og de fleste bevarte fra den tidligste tiden finnes i Katalonia (rundt 80), disse er i romansk stil. De tidlig alterfrontalen fremstilte som regel Jesus på dommedag, på 1200-tallet ble det vanligere med Maria, helgener og korsfestelsen som motiv. I Norge er det bevart 31 antemensaler fra påfølgende århundre og de fleste er uendret og ikke påvirket av restaurering. De fleste er fra Vestlandet. Antemensalet i Tresfjord kirke er et av få som ikke er flyttet til museum og regnes som et av de eldste oljemaleriene i Europa. Et av de største er i Kinsarvik kirke med 105 x 197 cm. Rammen på Kinsarvik-bildet har en innskrift på latin med advarsel mot å tilbe bilder (bildet var ikke hellig i seg selv). Alterfronten fra Eid i Romsdal viser 12 scener fra inntoget i Jerusalem.[1][2][3] Erdmann skriver at antemensalet i Tresfjord var ukjent da han befarte kirken i 1928, og han ble overrasket over at det var i god stand.[4][5] Bevart malerkunst i Norge består for en stor del av alterfrontene.[6] De norske alterfrontalene ble ofte laget av fire brede bord som er glatthøvlet den ene siden og holdt sammen av lim, tretapper og labanker på baksiden. De fire bordene dannet sammen en plate omgitt av en ramme og rammen var i underkant ofte forlenget slik at den dannet små ben som løftet det hele litt opp fra gulvet (som kunne være fuktig). De var rundt 1 meter høye og 1 til 2 meter brede. De smaleste har trolig vært brukt på sidealter.Treverket var som regel furu og i noen tilfeller eik.[7] Metall ble stort sett ikke brukt i Norge. Et kassert dokument fra Håkon Håkonsons kanselli ble brukt som tetning i en av de bevarte alterfrontalene, noe som viser at maleriet var norsk og produsert i Bergen som var sentrum for dette håndverket. Utover på 1300-tallet ble stilen mer realistisk med flere detaljer og komplisere scener.[8]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. 1981. ISBN 8205122644. 
  2. ^ Tschudi-Madsen, Stephan (20. februar 2018). «antemensale». Store norske leksikon. Besøkt 20. juni 2020. 
  3. ^ Introduksjon til Norges kunst i 99 billeder. Oslo: Gyldendal. 1930. s. 25. 
  4. ^ Fett, Harry (1937). Vår frue jomfru Maria. Oslo: Gyldendal. 
  5. ^ Erdmann, Domenico (1940). Norsk dekorativ maling fra reformasjonen til romantikken. Oslo: Dybwad. 
  6. ^ Fett, Harry (1875-1962) (1917). Norges malerkunst i middelalderen. Kristiania: Cammermeyer. 
  7. ^ Høydepunkter i norsk kunst. Oslo: Cappelen. 1969. 
  8. ^ Rácz, István (1970). Norsk middelalderkunst. Oslo: Cappelen. 

LitteraturRediger

  • Hohler, E. B., Morgan, N. J. og Wickstrøm, A. ; Painted altar frontals of Norway 1250-1350. Volume I: Artists, Styles and Iconography, Oslo 2004, ISBN 1-873132-44-1
  • Wichstrøm, Anne; «Maleriet i høymiddelalderen», Norges kunsthistorie, bind 2, Oslo 1981, ISBN 82-05-12266-0

Eksterne lenkerRediger