En prekestol er en talerstol der presten leser evangelieteksten og holder sine prekener for menigheten, og ble mer utbredt etter et vedtak fra det fjerde laterankonsilet - et stort kirkemøte i 1215 - om at det skulle holdes preken under høymessen; og etter reformasjonen i Danmark-Norge i 1536/37 ble prekestol obligatorisk del av kirkeinventaret, med en baldakin («lydhimmel») over, og ofte i den delen som snur mot øst, nær et sørvendt vindu[1] for å få bedre lys; men fra 1700-tallet ble det bygd prekestoler også på nordsiden av korbuen. De eldste bevarte prekestolene i Norge er fra slutten av 1500-tallet og bygd av tre.[2]

Prekestol fra 1715 i Gamle Aker kirke.
Luthers egen prekestol fra rundt 1525, Lutherhaus.
Utendørs prekestol på katedralen i Prato i Toscana.

Prekestolens utgangspunkt var ambon, en forhøyning med et kateter ved kor-skranken i basilikaene, kjent tilbake fra 300-tallet, der det ble lest høyt fra Bibelen og preket rundt teksten. I protestantiske kirker kom prekestolen til å utgjøre sentrum, og Martin Luther fikk en slik reist i slottskapellet i Torgau.[3] Men Luther var også opptatt av at prekenen ikke ble for lang, og i Horne kirke i Vendsyssel i Nørrejylland i Danmark står det på prekestolen fra 1589 med Luthers egne ord på latin: «Den gode predikant har tre ting å gjøre: Stige opp på prekestolen, si noe og stige ned igjen!»[4]

Like etter reformasjonen hersket det stor usikkerhet i dansk-norske kirker om hvordan man egentlig kunne utsmykke dem. Rostrup kirke ved Mariager fjord i Jylland utsmykket sin prekestol fra 1544 med en munk som holder en skriftrull[5] - enda reformasjonen avskaffet nettopp munke- og klostersystemet. Mange steder ble evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes gjengitt på prekestolene, og noen steder ble også Luther og Melanchthon avbildet, enda det var i strid med protestantismen å sidestille Luther og Melanchthon med de fire evangelistene. Men sitater fra Bibelen var godkjente motiver; ikke minst Jesaja 40,8[6] var selve reformasjonens motto, valgt av Philipp av Hessen på riksdagen i Augsburg i 1530: «Herrens ord bliver evindeligt» - forkortet til UDMIAE (latin: Uerbum domini manet in aeternum) som ses på mange prekestoler i Danmark. Præces et lacrimae sunt arma ecclesia («Bønner og tårer er kirkens våpen») er ord tilskrevet Luther på en tid da motreformasjonen samlet krefter, Østerrike igjen ble katolsk, og islamsk ekspansjon var en konstant trussel som kulminerte med slaget ved Wien i 1683.[7] Salvatorkirken ved slottet Thalhof i Østerrike hadde dette sitatet som inskripsjon om bønner og tårer som kirkens eneste våpen, men ble nedbrent under motreformasjonen i 1599.[8]

I protestantiske kirker ble en del prekestoler satt opp over alteret, en oppbygging som kalles «prekestolalter», typisk for 1600-tallets barokkstil.[9]Sankt Hans kirke i Odense var det også en utendørs prekestol på ytterveggen, trolig brukt i middelalderen til prekener for spedalske og bannlyste, for de fikk ikke delta i gudstjenestene - eller relikvier ble utstilt der i høytidene. Under den tyske okkupasjonen brukte de to prestene i Sankt Hans kirke «den utvendige prekestol» til andakter i sommerhalvåret.[10][11]

Referanser

rediger
  1. ^ Frederiksen, Hans Jørgen; Den Store Danske: «prædikestol» i Lex på lex.dk. Hentet 20. januar 2025 fra [1]
  2. ^ «Prekestol», kirkeinventar.org
  3. ^ Tschudi-Madsen, Stephan: «prekestol» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. januar 2025 fra [2]
  4. ^ Carsten Bach-Nielsen: «Luther på prædikestolen», Århus universitet 6. juni 2017, lumen.au.dk
  5. ^ «Prædikestol fra 1544 i Rostrup kirke», foto fra Trap Danmark; trap5.lex.dk/
  6. ^ «Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig», Jesaja 40,8, nettbibelen.no
  7. ^ Carsten Bach-Nielsen: «Luther på prædikestolen»
  8. ^ Paul Dedic: Der Protestantismus in Steiermark
  9. ^ Gunnarsjaa, Arne; Arkitekturleksikon (2007): «prekestolalter» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. januar 2025 fra [3]
  10. ^ «Kirkens ytre», sankthanskirke.dk
  11. ^ «Sankt Hans kirke», visitodense.dk

Eksterne lenker

rediger