Vardø prestegjeld
Vardø prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Varanger prosti. Det omfattet sogn i Vardø kommune i Finnmark fylke, og hovedkirken var Vardø kirke.
Vardøs kirkesogn er nå en del av Vardø kirkelige fellesråd, og underlagt Varanger prosti i Nord-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Vardø, Kiberg og Vadsø rediger
I Reformatsen 1589 er det angitt at kirkene i Wardøe, Kyberg[1] [och] Wastzøe betienes aff en pastor och en cappellan.[2] Vardø hovedkirke er nevnt i Islandske Annaler for 1307, mens Vadsø annekskirke antas å være oppført mellom reformasjonen og 1575, og Kiberg i 1667.[3] I 1624 nevnes Vardø, Kiberg, Vadsø, Ekerø og Havningberg med 106 bomænd, 77 fuldlots- og 5 halvlotsdrenge, altså uten sammenlikning den største fiskevær i Finnmark på den tid.[4] Rundt 1750 ble Kiberg kirke beskrevet som "Den smukkeste kirke i hele Finmarken, som med bibelske historier var malet overalt", men i 1747 var den allerede solgt på auksjon.
Makkaur rediger
I Reformatsen 1589 er det angitt at Madkorff[5] [har] en kircke [och] en prest.[2] Bortsett fra Vardø, er Makkaur det eldste kirkestedet i Finnmark og er omtalt i en gudstjeneste som må ha foregått omkring 1511-12.[3] Det omfattet i 1593 fiskeværene Madkurv, Havningsberg og Syltevig. I 1624 ble Havningsberg lagt til Vardø prestegjeld, i 1667 ble Makkaur og Syltevig lagt under Omgang prestegjeld, og ved kgl.res. av 16. mai 1686 ble også Makkaur lagt som anneks til Vardø.[4] I 1693 blir Makkaur kirke omtalt som nylig revet og at den da var ”meget gammel”. Ny kirke var blitt reist på samme sted, en tømmerbygning med tårn. Denne ble i 1777 beskrevet som forfallen, og ny kirke sto ferdig på samme sted kort tid etter. I 1808 ble dette kapellet lagt ned og kirkelyden sognet deretter til Vardø kirke.
Vadsø rediger
I perioden 1694 til 1849 var Vardø tidvis underlagt Vadsø kirke. Moses Sørenssøn var sogneprest til Vardø til sin død i 1687. Han var mye syk, og embedet ble for det meste styrt av hans kapellan i Vadsø, Ludvig Christenssøn Paus. Da Sørenssøn døde, ble Paus sogneprest til Vardø, men han ønsket ikke å flytte dit. Ved kgl.res. av 28. januar 1688 fikk han tillatelse til å betjene sognekallet uten kapellan, mens en kapellan på Vardø betjente Vardø, Kiberg og Makkaur kirker.[4] Da Paus døde i 1707 ble hans sønn Ludvig Christian Ludvigssønn Paus, ved kgl.res. av 18. august 1707, utnevnt som etterfølger til sin far. Det er riktigst å betrakte Paus den yngre som sogneprest til Vadsø prestegjeld, og Vardø som et kapellani under Vadsø. Ved kgl.res av 5. oktober 1771, gikk kapellaniet på Vardø igjen over til å bli et egen sognekall med Peter Borchgrevink som sogneprest i det gjenopprettet Vardø prestegjeld. Da Peter Vogelius Deinboll ble utnevnt til Vadsø i 1816, ble han ganske snart overdratt betjeningen av samtlige kall i Øst-Finnmark, og fra 1819 måtte han bestyre Øst-Finnmark prosti. Ved kgl.res. av 3. desember ble Vardø igjen anneks til Vadsø prestegjeld. Utfordringen ved sognekallet lå ikke i en stor folkemengde, med de lange avstander og den spredte bosetningen.[6]
Nyere tid rediger
Ved kgl.res. av 7. mai 1849 ble det bestemt at Vardø sogn skulle atter skilles fra Vadsø og utgjøre et eget prestegjeld. Det nye prestegjeldet omfattet kyststrekningen fra Båtsfjord i vest til Komagvær i øst.[6] Ved kgl.res. av 1. oktober 1965 ble Vardø prestegjeld og sogn delt ved at Båtsfjord kommune ble utskilt som eget kirkesogn med samme navn,[7] gjeldende fra 1. januar 1966. Ved kgl.res. av 22. mars 1968 ble Båtsfjord sogn utskilt som eget Båtsfjord prestegjeld, gjeldende fra 15. september 1968.[8]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]
Referanser rediger
- ^ (no) «Kiberg kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-instituFusikkerttt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ a b Sørvær. no#: Universitetet. 1980. s. 251,255,257,263. ISBN 8299062209.
- ^ a b c Sollied, P.R. (1901). Prester, prestegjeld og kirker i Finmarken i det 17de århundrede. J. Chr. Gundersens bogtrykkeri. s. 32-34.
- ^ (no) «Omgang kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ a b Solhaug, Odd (1979). Kirke og folk i Båtsfjord kommune. no#: Utgitt av Lions Club, Båtsfjord i samarbeid med Båtsfjord kulturstyre. s. 36-37,52,60,76. ISBN 8299056608.
- ^ Båtsfjord prestegjeld, lovdata.no
- ^ Solhaug, Odd (1979). Kirke og folk i Båtsfjord kommune. no#: Utgitt av Lions Club, Båtsfjord i samarbeid med Båtsfjord kulturstyre. s. 173-4. ISBN 8299056608.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.