Meldal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Orkdal prosti. Det omfattet sogn i Meldal kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Meldal kirke.

Meldal kirke

Meldals kirkesogn er nå en del av Orkland kirkelige fellesråd, og underlagt Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Meðaldalr eller Grjótar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Meldal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Meeldals Præstegjeld to kirker og en prest. Sognepresten betjente hovedkirken på Meeldal tho hellige dage [..] och den 3. vdi annekskirkenRenboe.[4]

Da gruvedriften ved Løkken Verk tok oppsving i siste halvpart av 1600-tallet, ble det bygd et kapell på Grutseter hytteplass. Der skulle det holdes regelmessige gudstjenester, men det ble neppe noen sognedeling. Ved reskript 8. august 1806 ble Grutseter kapell nedlagt. Ved åpent brev og reskript av 27. november 1739 ble det fastsatt at Seierstadplassene i grensetraktene mellom Rennebu og Innset fremdeles skulle sogne til Innset sogn i Kvikne prestegjeld.[5]

Meldalen prestegjeld dannet grunnlaget for Meldalen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Ved kgl.res. av 8. februar 1862 ble Rennebu sogn skilt ut fra Meldal som eget Rennebu prestegjeld, og grensen skulle følge den gamle sognegrensen mellom Meldal og Rennebu.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1901). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 149. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 104. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960. 
  5. ^ a b Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.