Nærøy prestegjeld
Nærøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Namdal prosti. Det omfattet sogn i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Lundring kirke.
.JPG)
Nærøys kirkesogn er nå en del av Nærøysund kirkelige fellesråd, og underlagt Namdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Njarðeyjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Nærøy prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
Det vidløftige Nerø Præstegjeld ble omkring år 1500 delt ved at den søndre delen ble skilt ut som eget Fosnes prestegjeld, med Sævik, Vik og Halmøy som annekser under Fosnes hovedkirke.[4][5]
I Reformatsen 1589 angis om Nerø Præstegjeld. Der vdi ere fire kircker och skall bygges den femte til på Vecten. Huilcke aff tho prester betienes skulle. Sogneprestens befaling var: Disze tre kircker skulle betienis [..], tho hellige dage wdi hoffuedkirkcken Nerøø. Den tridie paa Wecten, och huer siunde hellig dag wdi Løffsnesz.[6] En kapellan skulle forrette wdi Leckem kircke skall skie tieniste tre hellige dage och den fierde wdi Follen.[7]
På moderne språk, så hadde Nærøy prestegjeld i 1589 fire kirker og to prester, og en femte kirke skulle bygges på Vikna. Sognepresten skulle betjene hovedkirken Nærøy, samt Laugsnes og Vikna kirker, mens kapellanen betjente Leka og Foldereid kirke. Ved kgl.res. av 7. april 1797 ble prestegjeldet igjen delt ved at Kolvereid som hovedkirke, med Leka og Foldereid som annekssogn ble utskilt som eget Kolvereid prestegjeld. Det residerende kapellaniet ble nedlagt, da kapellanen ble sogneprest i Kolvereid. Etter delingen besto Nærøy prestegjeld av hovedsognet Nærøy og annekset Vikna.[8]
Nærøen prestegjeld dannet grunnlaget for Nærøen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[9]
Da Nærøy gamle kirke brant for tredje gang i 1847, ble kirkestedet flyttet inn på fastlandet til Lundring, og en beskjeden trekirke ble innviet her i 1851. Den første kirken ble raskt for liten og ved kronprinsens res. av 31. juli 1884 ble det bestemt at den skulle erstattes av en ny kirke på samme sted. Den nye kirken på Lundring ble innviet 12. mai 1885.[8][10]
Ved kgl.res. av 7. april 1914 ble Nærøy prestegjeld delt, ved at Garstad sogn ble utskilt som eget Vikten prestegjeld, gjeldende fra 1. oktober 1914.[8]
Fra 1. januar 2005 ble menighetene i Nærøy, Kolvereid, Leka og Vikna lagt under Nærøy prestegjeld, før prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[11]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[12]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 116.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ (no) «Halmøy kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Christiansen, Per (1999). Namdalens historie. xx: Namdal historielag. s. 12. ISBN 8291134227.
- ^ (no) «Varøya kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Kirkene på kysten. Jæren forlag. 2021. s. 236. ISBN 9788293351948.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.