Overhalla prestegjeld
Overhalla prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Namdal prosti. Det omfattet sogn i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Ranem kirke.
Overhallas kirkesogn er nå en del av Overhalla kirkelige fellesråd, og underlagt Namdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Efri halfa sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Overhalla prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 angis at Offuerhalds Præstegjeld Haffuer fem kircker som aff tho prester betienes skulle. Sogneprestens befaling var å forrette fire helllige dage wdi hoffued kircken, Ranem, och den femte ved Skage. En domestico saccellano skulle betjene tri hellige dage wdi Grang, den fierdie paa Høyland, och huer siuende hellig dag i Galszøen och da mijste de tienisten i Grang.[4]
På moderne språk, så hadde Overhalla prestegjeld i 1589 fem kirker og to prester. Sognepresten skulle betjene hovedkirken på Ranem og Skage kirke, mens en kapellan skulle betjene kirkene i Grong, Høylandet og Gløshaug i Harran. Ved kgl.res. av 28. oktober 1820 ble Grong, Harran og Høylandet utskilt som et eget Grong prestegjeld, og Sævik sogn overført fra Fosnes til Overhalla prestegjeld. Sævik sogn var siden 1818 midlertidig betjent av res.kap. i Overhalla.[5]
Overhalden prestegjeld dannet grunnlaget for Overhalden formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl.res. av 21. mars 1860 ble Sævik sogn delt, slik at området nord for Bjørumselva og Namsenfjorden skulle utgjøre et nytt sogn under navnet Vemundvik. Ved kgl.res. av 24. januar 1863 ble det tillatt anlagt en ny begravelsesplass for Sævik sogn på Klinga samtidig som det ble bygd ny kirke der. Da den nye kirke ble tatt i bruk, ble kirken på Sævik revet og kirkegården avviklet. Overhalden prestegjeld ble på nytt delt ved kgl.res av 13. mai 1865, ved at Ranem hovedsogn og Skage anneks utgjorde Overhalden, mens Vemundvik og Sævik sogn ble utskilt for sammen med ladestedet Namsos å utgjøre Namsos prestegjeld.
Ved kgl.res. av 4. juli 1958 ble Høylandet sogn overført fra Grong prestegjeld til Overhalla, gjeldende fra 1. juli 1958, og ved kgl.res. av 16. februar 1963 ble Kongsmoen krets i Foldereid sogn i Kolvereid prestegjeld, overført til Høylandet sogn.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 116.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 75-77. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.