Frosta prestegjeld
Frosta prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Frosta kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Frosta kirke.
Frostas kirkesogn er nå en del av Frosta kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Lagatún eller Frostaðir sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Størdalen prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]
I Reformatsen 1589 hadde Frosten Præstegjeld [..] fem kircker huilcke aff tho prester betienis skulle. Sogneprestens befaling var Wdi Lagtungs hoffuedkircke skall skie tieniste tvende hellige dage effter huer andre och den tredie udi Wangs kircke, och wdi Loe tri gange om aarett. Mens den residerende kapellanen skulle forrette Wdi Rørstad kircke wdi Lexuijgen [..] tho hellige dage effter huer andre och den tredie, vdi Hendrems kircke.[4]
På moderne språk, i 1589 hadde Frosta prestegjeld fem kirker betjent av to prester. På østsiden av Trondheimsfjorden lå Logtun hovedkirke, og annekskirkene Vang og Lo som ble betjent av sognepresten, mens på vestsiden av fjorden skulle en residerende kapellan forrette i Røstad kirke i Leksvik sogn og Hindrem kirke i Stranda sogn.[5] Hvilket år Leksvik prestegjeld formelt ble skilt ut kan ikke fastslås nøyaktig, men det er oppført som eget prestegjeld i manntallet i 1664.[6]
Frosten prestegjeld dannet grunnlaget for Frosten formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Vang kirke i Åsen ble ved kgl.res. av 30. juli 1856 flyttet til Vedul, og det ble vedtatt å nedlegge Lo kapell. Den nye Åsen kirke ble innviet 9. desember 1858. Ved kgl.res. av 27. desember 1862 ble det vedtatt å nedlegge Logtun kirke i hovedsognet, og flytte til Presthus. Den nye Frosta kirke ble innviet 24. oktober 1866. Ved kgl.res. av 19. januar 1903 ble det tillatt å bruke forsamlingshuset "Breidablik" til gudstjenester i Åsen sogn inntil det var bygd ny kirke etter at Åsen kirke brant ned julenatten 1902.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 110.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Registratur over manntallene 1663-1666 og 1701 i det norske riksarkiv. no#: [Riksarkivet]. 1934. s. 28.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.