Stadsbygd prestegjeld

Stadsbygd prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Fosen prosti. Det omfattet sogn i Rissa kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Stadsbygd kirke.

Stadsbygd kirke

Stadsbygds kirkesogn er nå en del av Indre Fosen kirkelige fellesråd, og underlagt Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Staðr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Stadsbygd prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Stadsbygdens Præstegjeld to kirker som ble betjent av en prest, hvilket kunne fremstå som et lite prestegjeld. Det omfattet likevel bygder på begge sider av Trondheimsfjorden, med Ingdalen og Lensvik beliggende på vestre bredd av fjorden.[4]

Stadsbygden prestegjeld dannet grunnlaget for Stadsbygden formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[5]

Ved kgl.res. av 11. februar 1860 ble det tillatt å bygge et kapell på gården Meland for Lensvik distrikt, som ved kgl.res. 4. juni 1904 ble annekssogn. Ved kgl.res. av 28. august 1886 ble det tillatt å rive Rissa annekskirke på Rein og bygge ny kirke på Føl. Den nye kirken ble innviet 26. oktober 1888. Ved kgl.res. av 19. juni 1931 tillot å gjenoppføre Rein kirke, som var revet i 1888, på den gamle tomt, og Rein nye kirke ble innviet 24. august 1932. Ved kgl.res. 12. mars 1937 ble det tillatt å oppføre Hasselvika kapell i Rissa sogn etter arkitekt Claus Hjeltes tegninger. Ved kgl.res. av 30. juni 1967 ble Lensvik sogn med Ingdalen utskilt for sammen med Agdenes sogn av Ørland prestegjeld å utgjøre et nytt Agdenes prestegjeld. Ingdalen hadde fått kapell i 1960.[6]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1901). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 117. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 108. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 71-5. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  6. ^ Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.