Orkdal prestegjeld
Orkdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Orkdal prosti. Det omfattet sogn i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Orkdal kirke.
Orkdals kirkesogn er nå en del av Orkland kirkelige fellesråd, og underlagt Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Orkaðalr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Orkdal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hadde Orckedals Præstegjeld to kirker og to prester. Sognepresten betjente hovedkirken Orkdal, mens annekskirken på Skogen ble betjent av Capellanen [som] skall haffue frij kost och 14 daler til løn.[4]
Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble det bestemt at det skulle være et residerende kapellani i Orkdal prestegjeld, dvs. boende ved annekset i Skaun.[5] Det første kapellet på Svorkmo ble innviet i 1675, hvilket egentlig var kirke for verksfolket, men fikk benyttes av øvrige bygdefolk mot betaling. Ved kgl.res. av 17. oktober 1814 ble Børseskognen sogn utskilt fra Orkdal prestegjeld for sammen med Børsen sogn i Bynæsset danne et nytt Børsen prestegjeld, og det residerende kapellaniet i Børseskognen avviklet.[5]
Ørkedalen prestegjeld dannet grunnlaget for Ørkedalen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]
Ved kgl.res. av 12. desember 1891 ble det gitt lov til å bygge et kapell på Orkanger etter arkitekt Christian Thams' tegning. Ved kgl.res. av 12. desember 1919 ble Orkdal prestegjeld delt i tre sogn, de bymessige delene rundt Orkanger skulle utgjøre Orkanger sogn, den øvre dalen omkring Svorkmo utgjorde Orkland sogn og den midtre Orkdal hovedsogn. I brev fra KUD til stiftsdireksjonen 18. ami 1965 ble det bestemt at Geitastrand sogn i Børsa prestegjeld skulle overføres til Orkdal, gjeldende fra 1. juli 1965.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 104.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.