Veøy prestegjeld
Veøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Molde domprosti. Det omfattet sogn i Molde kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Veøy kirke.
Veøys kirkesogn er nå en del av Molde kirkelige fellesråd, og underlagt Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Véey sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Veøy prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.
I Reformatsen 1589 hadde Vedøens Præstegjeld ni kirker og tre prester. Sognepresten betjente hovedkirken Vedøe, samt Bolsø og Rødven, mens Kleive, Vestnæs og Tresfjord hadde en residerende kapellan, og Rød, Vistdal og Eresfjord ble betjent av en residerende kapellan per vices.[3] I Norges land og folk (1911) angis at: Veø præstegjeld omfattede ifølge reformatsen tillige de nuværende præstegjeld Nesset, Bolsø og Vestnæs; de to førstnævnte blev fraskilt ved rescript af 18de november 1740 og sistnævnte ved resl. af 31te marts 1847.[4]
Ved kgl.res. av 18. November 1740[5]:
Refer. [til Stiftamtmanden og Biskopen i Throndhjem] at Vedø Kals skal være deelt i 2de Pastorater, saa at de fire Sogne Vedø, Røven, Tresfjord og Vesnæs skulle være eet Sognekald under det forrige navn Vedø, og af de tre øvrige, Nemlig Bolsø, Molde og Kleve, skal være et andet aparte Pastorat under navn Bolsø Kald. [..] Næssets Kald (der forhen fra Vedø er separeret), [..] og Næssets Kald saaledes blive ganske separeret fra Vedø; [..]
I 1740 ble således det vidløftige Veøy prestegjeld delt, og bestod av de gjenværende Veøy, Rødven, Sylte og Vestnes sogn.[6]
Vedøe prestegjeld dannet grunnlaget for Vedøe formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 31. mars 1847 ble prestegjeldet igjen delt, ved at Vestnes hovedsogn og Tresfjord annekssogn ble eget Vestnes prestegjeld.[8] Ved kgl.res. av 14. mai 1901 ble en del av Veøy hovedsogn, på sydsiden av Langfjorden, slått sammen med Rødven sogn og gitt navnet Holm sogn og sognekirken skulle stå på Holm med kapell i Rødvendalen. Ved kgl.res. av 23. februar 1968 ble Veøy prestegjeld nedlagt, Veøy sogn overført til Bolsøy prestegjeld, mens Vågstranda og Holm sogn ble lagt til Grytten prestegjeld, gjeldende fra 1. februar 1970.[6]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 100.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 65-7. ISBN 8270612960.
- ^ Norges land og folk. xx: Aschehoug. 1911. s. 734.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 764.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. no: Grøndahl. 1851. s. 71.