Bolsøy prestegjeld
Bolsøy prestegjeld, inntil 1858 Bolsø og Molde prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Molde domprosti. Det omfattet sogn i Molde kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Røbekk kirke.
Bolsøys kirkesogn er nå en del av Molde kirkelige fellesråd, og underlagt Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Bylingsey sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Bolsøy antas å være lagt under Veøy i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hørte Bolsøe og Kleve kirker til Vedøens Præstegjeld.[4]
Ved kgl.res. av 18. november 1740 ble det vidløftige Vedøy prestegjeld delt, ved at Bolsøy, Molde og Kleive sogn ble eget Bolsøe prestegjeld.[5][6]:
Refer. (til Stiftamtmanden og Biskopen i Throndhjem), at Vedø Kals skal være deelt i 2de Pastorater, saa at de fire Sogne Vedø, Røven, Tresfjord og Vesnæs skulle være eet Sognekald under det forrige navn Vedø, og af de tre øvrige, Nemlig Bolsø, Molde og Kleve, skal være et andet aparte Pastorat under navn Bolsø Kald. Derhos have Stiftamtm. og Bisk. at gjøre Mageskifte med Bolsø Gaard, som det kan være beleiligst baade for Præsten og Almuen; ang. Mensalgodset tillater Kongen, at de 12 Voger Skyld, som ligge i Næssets Kald (der forhen fra Vedø er separeret), maae lægges fra Vedø til Næssets Sognepræst, og Næssets Kald saaledes blive ganske separeret fra Vedø; [..]
Bolsøe prestegjeld dannet grunnlaget for Bolsøe formannskapsdistrikt, opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 12. januar 1858 ble Bolsø og Molde Præstegjeld [delt] i tvende Sognekald:[8]
- Bolsø Præstegjeld, bestående af Bolsø hovedsogn og Kleve Annekssogn, og
- Molde Kjøbstad med Reknæs Hospital.
Ved kgl.res. av 2. mai 1896 ble den delen av Bolsøy sogn beliggende syd Fannefjorden fradelt og gitt navnet Røvik sogn, og etter kgl.res. av 26. mars 1963 ble Mordal krets overført fra Nord-Aukra sogn til Bolsøy sogn i Bolsøy prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1964. Ved kgl.res. av 23. februar 1968 ble Veøy prestegjeld nedlagt, og Veøy sogn lagt til Bolsøy prestegjeld, gjeldende fra 1. februar 1970. Sognegrensen og derved bygrensen mellom Molde og Bolsøy ble endret 26. mars 1915, 1. april 1970 og 1. januar 1981, slik at de bymessige strøkene kom under Molde sogn og Molde kommune.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Kirkesogn rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[10]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 102.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 65-7. ISBN 8270612960.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1841. s. 764.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ «Den Norske Rigstidende 1858.01.27». Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 27. januar 1858. s. 1.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.