Nesset prestegjeld
Nesset prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Romsdal prosti. Det omfattet sogn i Nesset kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Nesset kirke.
Nessets kirkesogn er nå en del av Molde kirkelige fellesråd, og underlagt Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Rjóðar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Nesset antas å være lagt under Veøy i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 hørte Rød, Vistdal og Sira kirker til Vedøens Præstegjeld, og ble betjent av en residerende kapellan per vices.[4]
En kilde (1973) oppgir at: Alt i 1625 ble disse sognekirkene utskilt som eget pastorat og ble betjent av en residerende kapellan under sognepresten i Veøy.[5] Originalkilden synes å være A. Erlandsen (1844), som angir: Næssets Præstegjeld [..], der fordum hørte under Veø, blev 1672 adskilt derfra og gjort til et Pastorat for sig selv og betjent af en residerende Capellan, indtil 1741, da det blev et frit kald. Om presten Christen Augustinussen: Blev den 4 Søndag efter Trinitatis 1653 ordineret, formodentlig til resid. Pastor til Næsset,.. Om presten Nils Jensen Parelius: var en Tid capellan hos Formanden, hvem han 1686 succederede i Sognekaldet. [..] Var den første, som beboede Næssets Præstegaard, der før var Bondegaard. Om presten Johan Morsing: Blev [..] 14 Mai 1728 [ordinered til] resid. Pastor til Næsset, og, da Kaldet blev frit, blev han 1741 den første Sognepræst sammesteds.[6] I Norges land og folk (1911) angis at: Veø præstegjeld omfattede ifølge reformatsen tillige de nuværende præstegjeld Nesset, Bolsø og Vestnæs; de to førstnævnte blev fraskilt ved rescript af 18de november 1740 og sistnævnte ved resl. af 31te marts 1847.[7] Det er videre en rekke kilder som angir Næsset Gield i årene 1868-1710.[8]
Næset prestegjeld dannet grunnlaget for Næset formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[9]
Ved kgl.res. av 1. november 1918 ble sognenavnet Rød endret til Nesset.[10]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[11]
Kirkesogn rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[12]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 100.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 65-7. ISBN 8270612960.
- ^ Skorgen, Bjarne (1973). Befolkningsutviklingen og yrkesstrukturen i Nesset prestegjeld 1665-1801. xx#. s. 5.
- ^ Erlandsen, Andreas (1844). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Guldberg & Dzwonkowski. s. 503-4.
- ^ Norges land og folk. xx: Aschehoug. 1911. s. 734.
- ^ Nesset prestegjelds opprettelse, Hattrems genealogisider
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.