Vågan prestegjeld
Vågan prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Lofoten prosti. Det omfattet sogn i Vågan kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Vågan kirke.
Vågans kirkesogn er nå en del av Vågan kirkelige fellesråd, og underlagt Lofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
Vágar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Vågan antas å være lagt under Lødingen i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 var Vågan sammen med Skrova[4] og Gimsøy et residerende kapellani under Lødingen prestegjeld.[5]
Skrova kirke ble revet i 1713.[6] Det vidløftige Lødingen prestegjeld ble delt, ved at Vaagen blev 1735 [..] skilt fra Lødingen.[7] Ved kgl.res. av 14. januar 1791 ble Vågan prestegjeld overført fra Salten til Lofoten og Vesterålen prosti.[6]
Vaagen prestegjeld dannet grunnlaget for Vaagen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]
Etter kgl.res. av 22. april 1852 ble oppført et bedehus i Henningsvær, og ved kgl.res. av 18. juni 1895 ble det tillatt å oppføre en ny kirke med minst 1000 sitteplasser for Vågan hovedsogn på prestegårdens grunn. Ved kgl.res. av 3. september 1898 ble Gimsøy sogn utskilt som eget sognekall, gjeldende fra 1. januar 1899. Ved kgl.res. av 5. januar 1934 ble det tillatt å bygge kirke i Svolvær ladested, og ved kgl.res. av 18. september 1936 ble Vågan prestegjeld delt i Vågan og Svolvær sogn. Ved kgl.res. av 27. september 1946 ble ladestedet Svolvær utskilt fra Vågan som eget sognekall, gjeldene fra 1. juli 1946. Ved kgl.res. av 14. mai 1969 ble Gimsøy, Vågan og Svolvær prestegjeld regulert slik at de områdene i Vågan kommune som lå vest for en linje trukket mellom Kjellbergbukta og Festvågaksla, forble i Vågan prestegjeld, mens områdene øst for linjen dannet Svolvær prestegjeld, samtidig med at Gimsøy sogneprestembete ble nedlagt.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[9]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[10]
Referanser rediger
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 122.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ (no) «Skrova kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 102.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.