Henningsvær

tettsted i Vågan

Henningsvær er et fiskevær og tettsted i Vågan kommune i Nordland. Henningsvær ligger like utenfor sørspissen av Austvågøya i Lofoten, 24 km. til Svolvær. Tettstedet hadde 507[1] innbyggere per 1. januar 2023.

Henningsvær
Henningsvær fra luften
LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
KommuneVågan
Postnummer8312 Henningsvær
Areal0,3 km²
Befolkning507[a] (2023)
Bef.tetthet1 690 innb./km²
Høyde o.h.6 meter
Kart
Henningsvær
68°09′10″N 14°12′03″Ø

Siste soloppgang før mørketida er 7. desember og første soloppgang etter mørketida er 5. januar.

Den 14. oktober 2022 ble Henningsvær fredet, som et kulturmiljø med nasjonal verdi, av Kongen i statsråd. I fredningsbestemmelsene er det lagt vekt på at Henningsvær fortsatt skal være et levende sted med boliger, fiske, handel og turisme og prinsippet skal være «vern gjennom bruk». Fredningen vil ikke være til hinder for at utviklingsrommet for næringsvirksomhet opprettholdes med grunnlag i etablerte miljø og kulturhistoriske verdier.[2]

Bebyggelsen rediger

Fiskeværet ligger på øyene Heimøya og Hellandøya som relativt flate med små knauser og kupert terreng. Vegetasjonen er sparsom med kun enkelte store trær. Øyene forbindes med en molo i sør. Bebyggelsen er selvgrodd uttrykk og følger terrenget. Langs sjøen er kaier og bebyggelse knyttet til fiske, mens bolighus og butikker ligger mer tilbaketrukket. Det er fiskehjeller på Solvarden, Nattmålshaugen og Vartangen og Rundhaugen.

Kommunikasjon rediger

 
Havnen i Henningsvær

Fiskeværet er bygd opp på holmer og skjær med moloer, valer og utfyllinger og er omkranset av hav på alle kanter. I 1934 ble moloen mellom de to hovedøyene Heimøya og Hellandsøya ferdigstilt, noe som ga havnen ly for uvær fra sørvest. Før 1960 var eneste forbindelse med omverdenen en båtrute til Kabelvåg og Svolvær. I 1960 ble riksvei 816 til Festvåg åpnet, og i 1963 ble det opprettet fergesamband mellom Festvåg og Henningsvær. I 1983 hadde Håkon Kyllingmark æren av å åpne Henningsværbruene som ga Henningsvær fergefri forbindelse med resten av Lofoten. Lofoten fikk fastlandsforbindelse i 2007 ved Lofast.

Næringsliv rediger

Hovednæringsvei er fiskeri, og tørrfisk er Henningsværs hovedeksportartikkel. Et av verdens rikeste fiskefelt ligger like sør for fiskeværet og gjør stedet til et av Lofotens mest typiske fiskevær. Like etter krigen kunne det være over ti tusen fiskere her under Lofotfisket.

I sommermånedene er også reiseliv en viktig næring, og Henningsvær har flere overnattings- og serveringssteder.

Historie rediger

 
Fiskebåter i Henningsvær.

Henningsvær ble i hovedsak befolket i løpet av 1700-tallet. Stedet må også ha vært betydningsfull i tidligere tider; en av Norges eldste ski er funnet i ei myr ved Henningsvær. Den er C-14-datert til å være om lag 2000 år gammel.[3] Etter flere forskjellige væreiere kjøpte Henrik Drejer Henningsvær for 6 000 speciedaler i 1842. Under hans ledelse befestet stedet sin posisjon som Lofotens viktigste fiskevær med sykestue, fiskerilege, kapell og fyr. Drejer hadde ingen arvinger, og etter hans død i 1882 ble Henningsvær kjøpt av Nordlands Amtskommune for å hindre at stedet kom på utenlandske hender. I 1922 fikk Henningsvær elektrisitetsforsyning, og noen år senere, ferskvannsforsyning fra fastlandet.

4. mars 1941 angrep allierte styrker Lofoten i det som senere er blitt kalt Lofotraidet. Også Henningsvær var mål under aksjonen, og trandamperiet på «Engelskmannsbrygga» ble sprengt før soldatene returnerte til Storbritannia. Flere unge menn fra Henningsvær slo følge med angrepsstyrkene tilbake for å melde seg til krigstjeneste. Etter raidet gjennomførte den tyske okkupasjonsmakten arrestasjoner og straffeaksjoner i hele Lofoten. Pårørende til de som hadde reist til Storbritannia, ble arrestert og sendt til Grini fangeleir.

Etter krigen fulgte flere år med rekordartet fiske, og Henningsvær hadde på 1950-tallet omkring 1000 fastboende. Så kom nedgang i fangstene, noe som etterhvert førte til endringer i fiskeriforvaltningen. Resultatet var at færre og større båter sto for fiskeriet, og befolkningstallet i Henningsvær sank som en følge av dette helt til 1990-tallet da det stabiliserte seg på dagens nivå.

Henningsvær kulturmiljø rediger

«Formålet med fredningen er å bevare et av landets viktigste fiskevær. Henningsvær er et godt eksempel på kystens utviklingshistorie – som viser utviklingen fra rorvær til moderne fiskevær med variert næringsvirksomhet fra begynnelsen av 1800-tallet til i dag. Fredningen skal opprettholde og videreutvikle Henningsvær som et levende sted med boliger, fiske, handel og annen næringsvirksomhet. Fredningsforslaget omfatter deler av Henningsvær i Vågan kommune, dvs. deler av Heimøya og Hellandsøya, samt Heimsundet. Det foreslåtte kulturmiljøet er på ca. 226,15 dekar, hvorav sjøarealet utgjør ca. 67,6 dekar. Fredningen vil kun omfatte eksteriøret til bygninger og anlegg, samt uteareal.»[4]

Bildegalleri rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ Riksantikvaren - Henningsvær – prosjekt kulturmiljøfredning, besøkt 14. oktober 2022.
  3. ^ Universitetsmuseene (unimus.no): Gjenstander - Tromsø museum Arkivert 15. april 2014 hos Wayback Machine. Besøkt 11. august 2017
  4. ^ Kongelig resolusjon av 14.10.2022 saksnr. 19/1725

Eksterne lenker rediger