Ytterøy

øy i Trøndelag

Ytterøy er ei øy i Trondheimsfjorden. Fra 1837 til 1964 fantes Ytterøy kommune, som i store deler av perioden bare omfattet øya; kommunen ble en del av Levanger kommune i 1964.

Ytterøy på kartet

Geografi rediger

 
Ytterøy kirke ble bygd i 1890, arkitekt K. Guttormsen.

Ytterøy ligger i indre Trondheimsfjorden. Øya er ca. 13,5 km lang og 4,3 km bred på det bredeste. Den har et areal på 27,88 km².[1] Terrenget er dels kupert. Berggrunnen består mye av lettforvitrelig skifer som gir et næringsrikt jordsmonn. Dette sammen med relativt store områder med marine avsetninger av leire og sand, gir øya en rik og variert flora.

Den høyeste toppen er Korshylla på 215 moh.

Det er i dag[når?] ca. 50 gårdsbruk i drift der gårdsbebyggelse, dyrka mark, beitemark og skogsmark danner en mosaikk som har store biologiske kvaliteter, samtidig som en rekke kulturminner er bevart i sine naturlige omgivelser.

I tillegg til granskog, består skogsmark av varmekjær lauvskog langs sørsida mot sjøen. Ytterøya har en stor rådyrstamme, og salg av jakt på rådyr er en viktig tilleggsnæring for grunneierne. Ytterøya har også et rikt fugleliv. På sørsiden av øya ligger Kjølsvikholmen på ca. 22 daa som er foreslått som biotopverneområde. Her har det bl.a. hekket stokkand, ærfugl, hettemåke, fiskemåke og teist.

Historie rediger

Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya for ca. 5000 år siden. Da sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eid.

Det er drevet ut både kobber, svovelkis og kalk fra gruver på øya. Gruvedrift på Ytterøy Kopperverk startet ca. 1630, og i 1870 arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter første verdenskrig.

Ved leirraset på Hokstad i 1870 raste flere beboelseshus ut i sjøen og syv mennesker omkom. I Bursbukta gikk et nytt leirfall i desember 1943, omtrent samme sted som storskredet, men ingen kom da til skade.

I 1840- og 50-årene ble det tatt ut svovelkis fra Ytterøen gruver for produksjon av svovelsyre ved Leren Kromfabrikk i Trondheim. Dette prosjektet var mislykket.

Ytterøy var egen kommune fram til 1. januar 1964, da den ble tatt opp i Levanger kommune.

Flere personer fra Ytterøy har vært stortingsrepresentanter: Tørris Johnsen Worum, hans sønn Johannes Worum og stesønn Anders Sandstad, og i nyere tid Arild Grande.

Samfunn rediger

 
Henrik Brustad (1844–1899), «Stor-Henrik», fra Ytterøy sammen med en mann av normal vekst. Brustad var veldig lang og kraftig og gikk for å være verdens sterkeste mann.

Ferjesambandet Levanger–Hokstad går mellom Levanger sentrum og Hokstad på Ytterøya.

I tillegg til jordbruksdrift, har Ytterøy butikk, bilverksted, båtservice, kyllingslakteri, kveiteoppdrett, Ytterøy kirke, Ytterøy skole og barnehage, helsetun, kafé, post og småbåthavn.

På Ytterøya er også fritidstilbudet rikt og variert. Her kan barn, unge og voksne være med på det meste fra skolemusikk, hornmusikk og idrett til husflid, speideren og 4H.

Øya hadde 549 innbyggere i 2019.[2] Det er også ca. 160 hytter/fritidseiendommer på Ytterøya.

Fra 1. mars 1999 er Ytterøys postnummer 7629.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2014. Besøkt 18. februar 2016. 
  2. ^ «Grunnkretsenes befolkning». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 11. januar 2020. 

Litteratur rediger