Anders Sandstad
Anders Henriksen Sandstad (1804–1904) var en norsk politiker, lensmann og gårdbruker på Ytterøy. Han var ordfører i Ytterøy herred og stortingsmann for Nordre Trondhjems amt.
| Anders Sandstad | |||
|---|---|---|---|
 Anders og Christiane Johanne Sandstad. | |||
| Født | 12. sep. 1804[1] Skogn | ||
| Død | 17. aug. 1904[2] (99 år) Ytterøya | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, politiker, lensmann, underoffiser | ||
| Søsken | Johannes Tørrissen Worum (halvbror på mors side) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Medaljen for borgerdåd (1888) | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1848–1853; 1859–1861 | |||
| Valgkrets | Nordre Trondhjems amt | ||
Familie og yrke rediger
Anders Sandstads foreldre var Henrik Andersen Westrum og Ingeborg Olsdatter Holing. Han ble født på Holan på Skogn, men året etter overtok faren gården Sandstad på Ytterøy etter sin fetter. Han ble også lensmann. Faren døde i 1813, og moren giftet seg på nytt med den senere stortingsmann Tørris Johnsen Worum. Moren og stefaren fikk seks barn, deriblant den senere lærer, ordfører og stortingsmann Johannes Tørrissen Worum.[3]
Anders Sandstad gikk underoffiserskolen og tjenestegjorde i Inderøske kompani i Nordenfjeldske Dragonregiment fra 1822 til 1829, hvorpå han hadde ombudet som lensmann på Ytterøy frem til 1840. Han overtok som gårdbruker på Sandstad etter stefaren i 1826 og giftet seg med Christiane Johanne Møen, datter av regimentsbøssemaker Anders Larsen Møen og hustru Ingeborg Martha Olsdatter Øwre på Ytterøy. De fikk 14 barn; eldstedatteren Ingeborg giftet seg med overstiger ved Ytterøy kobberverk og ordfører John Guldahl og ble mor til sakfører, brukseier og fylkesmann Halvor Bachke Guldahl og svigermor til handelsmann og ordfører John Vigen og til lærer, klokker og ordfører Anton Faanes. Sønnen Henrik Andersen Sandstad ble lærer og gårdbruker.[3] Han stod i spissen for frikirkedannelsen på Ytterøy i 1887.[4][5] Anders Sandstads søster Agnete Sofie (gift Forberg) var mormor til ordførerne John Vigen og Sofus Vigen, som ble Sandstads grandnevøer.[3]
Politiske og offentlige verv rediger
Sandstad var medlem av Ytterøy herredsstyre i 22 år, medlem av formannskapet i 20 år og ordfører i 15 år; 1840–1843, 1852–1855, 1860–1861 og 1867–1871. Han var også forlikskommissær i mange år og medlem av matrikkelkommisjonen for Namdalen. Sandstad var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1848–1853 og 1859–1861, og fungerte som vararepresentant i flere perioder. Han var medlem av Stortingets næringskomité 1848–1853 og medlem av Stortingets gasje- og pensjonskomité 1859–1861.[6][7]
Anders Sandstad var høyremann og ble i 1884, nesten 80 år gammel, valgt til formann i Ytterøys grunnlovsforening (høyreforening).[8]
Æresbevisninger rediger
Han ble tildelt Medaljen for borgerdåd i sølv i 1888.
Referanser rediger
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 750[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 751[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Vigen, Sofus (1902). Stamtavle over den Sandstad-Worumske slægt. Levanger. s. 4ff.
- ^ Solberg, Paul, Modalsli, Ole og Holm, Andreas (1952). Den norske evangelisk-lutherske frikirke gjennom 75 år. Oslo: Norsk luthersk forlag. s. 125.
- ^ «Ministerialbok for Ytterøy prestegjeld 1881–1908 (1722P)». Digitalarkivet. Besøkt 13. august 2019.
- ^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 750–751.
- ^ «Anders Sandstad». Trondhjems Adresseavis: 1. 20. august 1904.
- ^ «Ytterøens hered har hidtil …». Nordre Trondhjems Amtstidende. Levanger: 2. 18. april 1884.
Eksterne lenker rediger
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata