Stavanger domkirke prestegjeld

Stavanger domkirke prestegjeld, inntil 1925 benevnt Stavanger prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Stavanger domprosti. Det omfattet sogn i Stavanger kommune i Rogaland fylke, og hovedkirken var Stavanger domkirke.

Stavanger domkirke

Stavangers kirkesogn er nå en del av Stavanger kirkelige fellesråd, og underlagt Stavanger domprosti i Stavanger bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Stafangr (norrønt) ble bispesete ca 1125, ved delingen av det vidløftige Bjørgvin bispedømme.[1] Stavanger prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden, og besto fra denne tiden av domkirkesognet med Frue og Randaberg annekssogn.[2] Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Stauanger Præstegjeld under Stauangers eller Fiordenes Proustij, tilhørende Stavanger stift. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[3]

På slutten av 1600-tallet og utover opplevde Stavanger den ene krisen etter den andre, i 1671 ble sete for stiftsamtmannen, dvs. den administrative styrelsen av Stavanger stift lagt til Christiansand. Videre ble bispestolen flyttet til Christiansand i 1682, og bispedømmet fikk navnet Christiansand bispedømme. Og, endelig i 1686 fullbyrdet Christian V fornedrelsen ved å frata Stavanger kjøpstadsrettighetene som ble redusert til et ladested.[4]

Omkring år 1800 utgjorde Stavanger og omland ett prestegjeld under navnet Stavanger by og Frue sogns menigheter. I forbindelse med byutvidelsen i 1849 ble ved kgl.res. av 19. august 1848 Stavanger prestegjeld delt. Stavanger landdistrikt, bestående Randaberg sogn og den delen av Frue sogn som ikke var innlemmet i Stavanger by, ble opprettet som eget Hetland prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1849.[4]

I tiden etter fraskillelsen av Hetland fortsatte folketallet innenfor byens grenser å øke sterkt, og kravet om ny deling av kirkesognet meldte seg raskt. Ved kgl.res. av 27. juni 1860 ble Stavanger delt i to, ved at Sankt Petri menighet ble opprettet med virkning fra 1. oktober 1860. Det nye sognekallet utgjorde den østlige delen av byen, grensen mot domkirkesognet gikk i nord-sydlig retning litt øst for Vågen og Breiavatnet og omfattet halvparten av befolkningen, omkring 6000 sjeler.[4] Fortsatt sterk folketilvekst gjorde at i forbindelse med byutvidelsen i 1884 da grensene ble regulert og ved kgl.res. av 1. oktober 1884 et nytt prestegjeld, Sankt Johannes menighet opprettet, gjeldende fra 1. juni 1885.[5][2]

Gjenopprettelsen av bispesetet i 1925 rediger

Stavanger var altså bispesete fra år 1125, hvilket bestod til etter reformasjonen. Inntil det ved kongelig rescript av 6. mai 1682 ble bestemt at Christianssand skulle bli stiftstad i både verdslig og geistlig henseende. Dette dels på grunn av nedgangstider i byen Stavanger, og dels ut fra et politisk ønske hos kong Christian V av Danmark-Norge om å styrke byen som var grunnlagt i 1641. Bispesetet ble følgelig flyttet fra Stavanger til Kristiansand, og bispedømmet hadde samme utstrekning etter flyttingen, og fikk endret navn til Christianssands stift.

I januar 1924 fremmet regjeringen proposisjon om deling av Agder bispedømme og gjenopprettelse av Stavanger bispedømme, således ved bispeinnsettelsen den 7. juni 1925 ble Stavanger bispedømme gjenopprettet.[4] Det medførte at Stavanger prestegjeld inngikk i det nye bispedømmet[6] og fikk benevnelsen Stavanger Domkirke prestegjeld. Samtidig ble Stavanger prosti delt i Stavanger domprosti og Hetland prosti.[4]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Kirkesogn rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]

Referanser rediger

  1. ^ Helle, Knut (1975). Stavanger. no#: i hovedkommisjon hos Stabenfeldt. s. 52. ISBN 8253201893. 
  2. ^ a b Prestegjeld og sogn i Rogaland, arkivverket.no
  3. ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90. 
  4. ^ a b c d e Menigheter og endringer i menighetsgrenser i perioden 1800-1989. xx#: Stavanger kommune. 1989. s. 1,2,8. 
  5. ^ Stavanger byleksikon. Wigestrand. 2008. s. 423. ISBN 9788281400177. 
  6. ^ Stavanger 1125-1425-1925. Dreyer. 1925. s. 84. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.