Kvinesdal prestegjeld
Kvinesdal prestegjeld, også benevnt Nedre Kvinesdal prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Flekkefjord prosti i Agder bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Kvinesdal kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Kvinesdal kirke.
Kvinesdal og dets sogn er nå en del av Kvinesdal kirkelige fellesråd, som er underlagt Flekkefjord prosti.
Historikk
redigerLeikness sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2]
Inntil 1753/60
redigerDet historiske Kvinesdal prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden,[3] og besto fra denne tiden av hovedsognet Liknes med Feda, Hægebostad og Eiken annekssogn.[4] Prestegjeldet er i 1620 oppført i Graagaas som Quinisdall Præstegjeld under Lister Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[5]
I 1670 fikk fjellbygden Fjotland egen kirke, så det vidløftige Øvinnesdal hadde derved fem kirker.[6]
Geografisk var dette prestegjeldet særegent, ettersom hovedkirken og to annekser lå i Kvinesdal, mens de to siste annekssognene, Hægebostad og Eiken lå i dalføret til Lygna, hvilket var på østsiden av den værutsatte Kvinesheia. Det angis at grunnen var at disse bygdene fra meget gammelt av hadde kortere avstand til sjøen til Kvinesdal enn ut til Lyngdal.
Dette sognekallet var omtalt som et stridt kall, og ble således ved kgl.res. av 6. april 1753 delt i en øvre del, hvilket ble benevnt Øvre Qvinnesdal med hovedsognet Hægebostad, med Eiken og Fjotland som annekssogn.[7][6]
1753/60 - 1838
redigerDen nedre (ytre) delen bestod av Liknes hovedsogn og Feda anneks og ble benevnt Nedre Qvinnesdal. Delingen trådte i kraft ved sogneprest Mads Horsens fratreden i 1760.
Dette var en ulogisk inndeling, ettersom betjening av Fjotland fra Hægebostad var like besværlig som situasjonen i det tidligere prestegjeldet. Allerede i 1792 forsøkte presten Bergh å få Fjotland overført til Nedre Qvinnesdal, og senere i 1836 tok presten Melbye igjen opp problemstillingen. Endelig ved kgl.res. av 15. mars 1841 ble Fjotland sogn overført fra Øvre til Nedre Qvinnesdal.[6]
Nedre Qvinnesdal prestegjeld dannet grunnlaget for Nedre Qvinnesdal formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[8]
1838 - 2004
redigerNedre Qvinnesdal fikk samtidig igjen sitt gamle og rettmessige navn Qvinnesdal prestegjeld.
Ved kgl.res. av 5. august 1857 ble Fjotland sogn eget sognekall, gjeldende fra 1. januar 1858.[9][10] For så ved kgl. res. 25. september 1970 igjen bli lagt til Kvinesdal prestegjeld, gjeldende fra 1. januar 1971.[10][4]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[11]
Kirkesogn
redigerPrestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[12]
Referanser
rediger- ^ Rygh, O. (Oluf) (1912). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 285.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 64.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ a b Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, arkivverket.no
- ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90.
- ^ a b c Hægebostad kyrkje 150 år. Hægebostad menighetsråd. 1994. s. 18.
- ^ Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813. Forlagt af J.W. Cappelen. Trykt i P.T. Mallings Officin. 1842. s. 137.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. xx#: Grøndahl. 1861. s. 208-9.
- ^ a b Årli, Ånen (1972). Kvinesdal. no: [s.n.] s. 221,228.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.