Kvinesdal kirke

Kvinesdal kirke er en åttekantet kirke fra 1837Liknes i Kvinesdal kommune, Agder fylke.

Kvinesdal kirke
Kvinesdal kirke.jpg
Område KvinesdalRediger på Wikidata
Bispedømme Agder og Telemark bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår 1837
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Periode Nyklassisistisk
Arkitekt Linstow/Georg Johnson
ByggematerialeTre
Beliggenhet

Kvinesdal kirke
58°19′01″N 6°57′35″Ø
Kvinesdal kirke på Commons

Byggverket er i tre og har 500 plasser. Den er oppført etter tegninger av Hans Ditlev Franciscus von Linstow[1] og ingeniørløytnant Georg Johnson.[2]

Adkomst til stedet er via Rv465 og E39.

Kirken ligger i Lister prosti, Agder og Telemark bispedømme.[1]

Den har altertavel av Marcelius Førland fra 1937. Et modell av et fullrigger skip fra 1814 hører til kirken. Sitteplassene i kirkene ble fordelt etter gårdsbruk der de største gårdene fikk de beste plassene, mens jordløse brukte de frie plassene på «trevet». Stoldelingen fra 1857 ble godkjent av stiftsdireksjonen i Kristiansand og ordningen ble opphevet i 1885.[2]

Planlegging og byggingRediger

Da det i 1831 var klart at den gamle kirken trengte avløsning forlangte departementet tegning for å godkjenne nytt bygg. Ingeniørløytnant Georg Johnson i Kristiansand tegnet et utkast som departementet la frem for Linstow som først etter to år kom med nytt utkast. Linstows forslag avvek lite fra Johnsons. Linstows tegninger er forsvunnet. Menigheten fikk en åttekantet kirke som de ønsket blant annet fordi de mente den formen ikke krevde så grove stokker. Tømmer til ny kirke ble hugget i Narvestad-skogen. Kostnaden ved ny kirke skulle fordeles på bøndene i sognet etter matrikkelskyld, bidraget til nybygget var dels i form av pliktarbeid. Arbeidsfolket fulgte ikke helt tegningene og bygget etter eget hode til tross for at sogneprest Saxe inspiserte arbeidet daglig. Den ble innviet 2. desember 1837 selv om den ikke var helt ferdig. Utgiftene kom til sammen på 3096 specidaler. Til byggingen fikk menigheten 100 specidaler i tilskudd fra Opplysningsvesenets fond og 500 specidaler i lån. I 1841 ble det notert bygget var forsynt med hvit oljemaling.[2]

Tidligere kirkerRediger

 
Tettstedet Liknes med Kvinesdal kirke fotografert fra fly

Likens har trolig vært kirkested siden middelalderen og kirken ble da kalt Liknes. Den første kirken i Kvinesdal skal etter tradisjonen ha stått på Egeland. Feda kirke er nevnt i 1302 og Liknes i 1322. Navnet Liknes, opprinnelig Leiknes, et sted der folk samlet seg til hesteskeid og andre konkurranser, og Liknes er trolig et gammelt samlingssted i bygda. I 1623 reiste sogneprest Jørgen Thomassen ny kirke på Liknes, inventarlisten for kirken er bevart. Dette bygget skal ha vært av tømmer med panelkledning og takstein, og innvendig skal den tildels ha vært rosemalt. Den hadde trolig fasong som langkirke. I 1695 ble bygget omtalt som «meget brøstfeldig», sprekker mellom kor og skip førte til snøfokk på de fremste stolene. Kirken hadde trolig «pulpitur», innebygde gallerier med stoler. I 1710 fikk den nytt tårn der det var to klokker. I 1726 ble glassrutene i vinduene reparert. Kor og tårn var tilbygg til bygningskroppen. I 1723 solgte kongen kirken til almuen i Kvinesdal for 1600 riksdaler, inkludert Eiken kirke som siden ble solgt videre til Eikedølene for 100 riksdaler. Med på kjøpet fulgte også kirkens jordegods og tiende mot at kjøperen holdt bygget ved like. Kjøperne solgte i 1727 jordegodset til leiglendingene for å finansiere kjøpet. På 1700-tallet omtales den stadig mer forfallen, og dessuten for liten for den voksende menigheten. I 1827 ble søknad om å bygge på kirken avslått. Den gamle kirken ble revet 24. april 1837. Et nordtysk krusifiks fra omkring 1500 ble solgt til private da kirken ble revet.[2]

Etter svartedauden og befolkningsnedgangen ble Feda, Hægebostad og Eiken lagt til Liknes sogn under navnet Kvinesdal prestegjeld. Reisene rundt i prestegjeldet var besværlig. Dette ble bedre fra 1742 da det ble fastboende kapellan i Hægebostad. Prestegjeldet ble delt i 1760. I 1841 ble Fjotland igjen slått sammen med Nedre Kvinesdal, i 1858 ble Fjotland skilt ut som egen kommune og prestegjeld. I 1963 ble igjen Feda, Kvinesdal og Fjotland slått sammen til en kommune.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b (no) «Kvinesdal kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  2. ^ a b c d e Kvinesdal kirke 150 år: 1837-1987. Kvinesdal: Kvinesdal menighetsråd. 1987. ISBN 8299159709. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger