Skedsmo prestegjeld
Skedsmo prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nedre Romerike prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Skedsmo kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Skedsmo kirke.
Skedsmo prestegjeld og dets sogn er nå en del av Lillestrøm kirkelige fellesråd underlagt Nedre Romerike prosti.
HistorikkRediger
Skeiðismór sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Skedsmo kirke, Skeiðsmoa kirkja á Gjóleið, er en steinkirke fra omkring år 1180, som var viet til Olav den hellige. Denne kirken skal ha avløst en eldre kirke som muligens gikk helt tilbake til Olav den helliges kirke fra 1022. En treskulptur av ham befinner seg nå i Universitetets oldsaksamling, men det finnes en kopi i kirken, og på kirkegården er en bauta over ham.[3]
Bygdelagene i Skedsmo beliggende mellom Nitelva og Leira ble i høymiddelalderen omtalt som Gjóleið.[4]
Middelalderkirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Skeiðis kirkja.
PrestegjeldetRediger
Skedsmo prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden. I middelalderen omtales to kirker i prestegjeldet:[5]
Senest rundt reformasjonen ble Skedsmo hovedkirke, med Asak som annekskirke. Dessuten ble Lørenskog, Nittedal og Hakadal tillagt som annekskirker,[5] Skedsmo ble med dette et stort prestegjeld på Øvre Romerike. Prestegjeldet er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Skiedtzmoe præstegield i Nedre Rommeriegis fougderie.
Det er mulig at Asak kirke ble lagt ned på 1400-tallet i og med at den ikke nevnes i historiske dokumenter på 1500-tallet, men utfra lokal tradisjon kan det se ut til at den kan ha fungert som gårdskapell til et stykke inn på 1500-tallet.[6]
Nyere tidRediger
Nittedal prestegjeld med Hakadal anneks ble utskilt som eget prestegjeld ved reskript 01.12.1774.
Skedsmo prestegjeld dannet grunnlaget for Skedsmo formannskapsdistrikt opprettet i 1837.
Lillestrøm prestegjeld ble opprettet 01.01.1937, utskilt fra Skedsmo ved kgl. res. 11.12.1936.
Ved kgl.res. 05.12.1947 ble Lørenskog prestegjeld utskilt, med virkning fra 01.07.1948.
Veg kgl.res. 24.08.1973 ble de deler av prestegjeldet som lå syd for Nitelva, utskilt til et nytt Strømmen prestegjeld, med virkning fra 01.01.1974.
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[7]
KirkesognRediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn:
ReferanserRediger
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1898). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 264.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 14.
- ^ Skedsmo kirke, norske-kirker.net
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1897). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 177.
- ^ a b Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Land og kirke. s. 168.
- ^ a b «Asak kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no