Lillestrøm prestegjeld

Lillestrøm prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nedre Romerike prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Lillestrøm kommune (tettstedet) i Akershus fylke, og hovedkirken var Lillestrøm kirke.

Lillestrøm kirke

Lillestrøm prestegjeld og dets sogn er nå en del av Lillestrøm kirkelige fellesråd underlagt Nedre Romerike prosti.

Historikk rediger

Lille Strøm var en gård på Rælingssiden, sørvest for Nitelva, hvilket gav navn til stasjonenHovedbanen i 1854. I forbindelse med anleggelsen av Kongsvingerbanen i 1862 ble stasjonen flyttet til Skedsmosiden, nordøst for Nitelva. Stasjonsnavnet fulgte imidlertid med på "flyttelasset", til tross for at den nye plasseringen lå på storgården Sørum i Skedsmo.

Utover fra 1860-tallet utviklet tettstedet Lillestrøm seg, som følge av en stadig større trelasthandel, og etter hvert ble "hopehavet" med Skedsmo et stadig viktigere spørsmål.[1] For den raskt økende tettstedsbefolkningen ble Lillestrøm Indremisjons bedehus innviet til kirkelig bruk i 1889, og fikk residerende kapellan 1895.[2]

Etter 30 år med utredninger ble ved kgl.res. av 22. august 1907, Lillestrøm sogn og kommune ble utskilt fra Skedsmo, gjeldende fra 1. januar 1908.[3] Lillestrøm kirke ble innviet 22. september 1935, og ved kgl.res. 11. desember 1936 Skedsmo prestegjeld delt, slik at Lillestrøm prestegjeld ble opprettet, gjeldende fra 1. januar 1937.

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[4]

Menigheter rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[5]

Referanser rediger

  1. ^ Medby, Johan (1951). Lillestrøm er stedet. Nemnda. s. 5-8. 
  2. ^ Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Land og kirke. s. 186. 
  3. ^ Nordanger, K. M. (1933). Lillestrøm. Oslo. s. 23. 
  4. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  5. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.