Røros prestegjeld
Røros prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Gauldal prosti. Det omfattet sogn i Røros kommune i Sør-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Røros kirke.
Røros' kirkesogn er nå en del av Røros kirkelige fellesråd, og underlagt Gauldal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.
Historikk rediger
I Reformatsen 1589 hadde Holtaalens Præstegjeld tre kirker og en prest,[1] og fjellviddene lengst syd i det vidløftige prestegjeldet sognet til Ålen kirke.[2] I disse fjellene ble det i første halvdel av 1600-tallet påvist forekomster av kobber, hvilket skulle danne grunnlaget for Røros Kobberverk opprettet i 1644 og fremveksten av Bergstaden Røros. Allerede år 1650 ble Røros kirke oppført og innviet året etter, 10. august 1651. Sognepresten i Haltdalen skulle betjene denne kirken også, men sognekallet ble for stort og allerede i 1662 ble Røros sogn skilt ut som eget sognekall.[3]
Røraas prestegjeld dannet grunnlaget for Røraas formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[4]
Ved kgl.res. av 21. januar 1873 fikk oppsitterne i Brekken og omegn tillatelse til å oppføre eget kapell. Ved kgl.res. av 9. april 1870 skulle det bygges to kapell i grensetraktene mot Tolgen prestegjeld, et i Øvre Engerdal og det andre i Elgåen. Samtidig, gjeldende fra 1. august 1870, ble det opprettet en hjelpepreststilling for fjelldistrikter av Tryssild, Rendalen, Tolgen og Røraas prestegjeld. Ved kgl.res. av 3. mars 1910, gjeldende fra 1. januar 1911, ble Engerdal prestegjeld opprettet av områder fra Tryssild, Rendalen, Tolgen og Røraas prestegjeld og skulle betjenes av hjelpepresten for "Østerdalens nordlige fjelddistrikter".[2]
Ved kgl.res. av 3. april 1925 ble prestegjeldet delt i fire sogn: Røros bergstad, Røros landsogn, Glåmos og Brekken. Inntil videre skulle Røros landsogn bruke Røros kirke som sognekirke. Fra 1.januar 1926 skulle både Brekken og Jensvoll (Glåmos) kapeller gå over til sognekirker ifølge kgl.res. av 6. januar 1926. Hitterdal kapell ble bygd i 1959.[2]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[5]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[6]
Referanser rediger
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 42-7. ISBN 8270612960.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Sør-Trøndelag, arkivverket.no
- ^ Sundt, Johannes (1992). Røros før - og nå -. Banken. s. 114.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.