Tune prestegjeld
Tune prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Søndre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Tune kommune i Østfold fylke, og hovedkirken var Tune kirke.
Tune prestegjeld og dets sogn er nå en del av Sarpsborg kirkelige fellesråd underlagt Søndre Borgesyssel prosti.
Historikk rediger
Túnir sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet,[2] og sies å ha hatt kirke i over tusen år. I høymiddelalderen var Tune kirke fylkeskirke i Vingulmǫrk. Dagens kirkebygg som er den tredje kirken ble oppført i 1908–10 med noe gjenbruk av de gamle murene og innviet den 30. desember 1910.[3] Tune utgjorde i høymiddelalderen en del av Tunir skipreiða i Borgarsysla.[1] Kirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Tuna kirkja.
Prestegjeldet rediger
Det vidstrakte Tune prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4] Det omfattet i senmiddelalderen også Borge, Glemmen og Alnes kirker som annekssogn.[5]
Borge ble etter reformasjonen annekssogn til Torsnes.[6], og i 1685 ble Glemminge overført fra Tune til Fredrikstad prestegjeld.
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Thunne Sogenn:
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Tunne sougen i Thuene, Aabøyde och Hualløers fougderie
Nyere tid rediger
Tune prestegjeld dannet grunnlaget for Tune formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. 9. mars 1859 ble Sarpsborg by utskilt fra Tune prestegjeld og opprettet som eget sognekall,[8] Varteig ved kgl.res. av 11. juli 1860 og Rolvsøy ved kgl.res. av 9. desember 1910.[9]
Så, i moderne tid, ble Tune prestegjeld i 1985 igjen delt, ved at de mer bymessige delene mot Sarpsborg ble utskilt i et eget prestegjeld, Greåker prestegjeld, med virkning fra 1. januar 1986.[10]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[11]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[12]
Referanser rediger
- ^ a b Rygh, O. (Oluf) (1897). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 289.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 12.
- ^ Tune kirke, norske-kirker.net
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Aas, Ingebret (1936). Sarpsborg kirkers jordegods i middelalderen og Sarpsborg gamle bymarker, Borgar gerdi og Borgar eng. s. 3.
- ^ Amundsen, Arne Bugge (1993). Borge. [Sellebakk]: Borge Kommune.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge. Chr. Tønsberg. 1861. s. 502.
- ^ Historikk for prestegjeld og sogn i Østfold
- ^ Deling av Tune prestegjeld i Greåker prestegjeld, lovdata.no
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.