Fylkeskirke

hovedsognekirke i middelalderen

Fylkeskirke (norrønt: fylkiskirkja) er betegnelsen på hovedkirkene i middelalderens fylker – som ikke må forveksles med dagens norske fylker. Fylkesordningen var innført på Vestlandet og i Trøndelag allerede i vikingtiden. Ved innføringen av kristendommen ble fylkene definert som kirkesogn og fylkeskirken ble hovedkirken innenfor sitt område. Da fylkesordningen ble innført på Østlandet var kristningen fullført, men kirken ble også her organisert med fylkeskirker.

Utover i senmiddelalderen modnet organiseringen av kirken, fylkeskirkene fikk mindre betydning og ble avløst av hovedkirker som omfattet et mindre geografisk område, hvilket etterhvert ble til prestegjeld.

Innen år 1067Rediger

Da Olav Kyrre ble norsk konge i år 1067 antas det at følgende fylkeskirker var bygget og innviet:[1][2]

Perioden 1150-1250Rediger

Oversikt over fylkeskirker i perioden 1150-1250, basert på et utvalg kilder - ikke alle er oppgitt her. Enkelte andre kirker som er oppgitt som fylkeskirker i andre kilder, er utelatt ettersom de ikke er oppført i flere kilder.

Borgartingslo̧gRediger

I Viken var det følgende fylkeskirker:[3]

Eiðsivatingslo̧gRediger

Raumafylkí

Haðafylkí

Heinafylkí

Gulatingslo̧gRediger

Egđafylkí

Rygjafylkí

Hórdafylkí

Valdresfylkí

Sygnafylkí

Firðafylkí

Sunnmœrafylkí

Frostatingslo̧gRediger

Under Frostatinget var det følgende fylkeskirker:[4]

Raumsdœlafylkí

Norðmœrafylkí

Orkdœlafylkí

Gauldœlafylkí

Strindafylkí

Stjórdœlafylkí

Skeynafylkí

Verdœlafylkí

Eynafylkí

Sparbyggjafylkí

Naumdœlafylkí

HálogalandRediger

I Halogaland var det én fylkeskirke:[4]

þrándarnessfylkí

ReferanserRediger

  1. ^ Heber, Gustav (1936). Nordmennenes historie. Tanum. s. 132-3. 
  2. ^ Schirmer, Herm. M. (1887). Femti daterede norske bygninger fra middelalderen, opførte i tiden 996 til 1531. Alb. Cammermeyer. s. 25. 
  3. ^ Kolsrud, Oluf (1958). Noregs kyrkjesoga. Aschehoug. s. 147. 
  4. ^ a b c Schirmer, Herm. M. (1910). Fortegnelse over vore bevarede mindesmærker fra den kristne middelalder. Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring. s. 33-36. 
  5. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1892). De norske stavkirker. Cammermeyer. s. 438. 
  6. ^ a b Basilika som bygningstype, kristendommen.no
  7. ^ Helmen, Aksel (1950). Litt om Søsterkirkene, Granavoldens historie og andre historiske steder på Hadeland. [s.n.] s. 8. 
  8. ^ Slidredomen 800 år. Fagernes : Valdres tr. 1987. s. 19. ISBN 8299161118. 
  9. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 85. 
  10. ^ Bugge, Anders (1953). Norske stavkirker. Dreyer. s. 20. 
  11. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (2010). Norges kunsts historie. Messel. s. 209. ISBN 9788276310733. 
  12. ^ Eiksund, Inge (2007). Mellomalderkyrkja i Naustdal. Naustdal: Naustdal sogelag. s. 12. 
  13. ^ Nybø, Marit (2000). Albanuskirken på Selja. Universitetet i Bergen, Det historisk-filosofisk fakultet. s. 30. 
  14. ^ Bugge, Kristian (1923). Aalesunds historie. Sundmørsposten's Bok- & Akcidenstrykkeri. s. 19. 
  15. ^ Veøy kirke. Romsdalsmuseet. 2008. s. 26. ISBN 9788290251814. 
  16. ^ Meyer, Johan (1910). Tingvoll fylkeskirke paa Nordmøre. Kristiania: Grøndahl. s. 2-3.