Vågå kirke
Vågå kirke (Vågåkyrkja) er en korskirke i bindingsverkskonstruksjon fra 1620-tallet. Den omtales av og til som stavkirke. Det var tidligere en middelaldersk stavkirke på stedet og deler av bygningsmaterialene er fra denne og kanskje fra andre stavkirker i området. Kirken står på prestegården, tidligere kalt Ullinsyn (Ullins hamnegang), i Vågå. Det gamle navnet på stedet viser at også i hedensk tid har kirkestedet vært i bruk for gudsdyrkelse.[1]
| Vågå kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Vågå |
||
| Bispedømme | Hamar bispedømme |
||
| Byggeår | 1625–1627 | ||
| Endringer | 1758 (korskillet) | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Stavkirke |
||
| Teknikk | Stavverk/lafteverk | ||
| Byggemateriale | Furu/malmfuru | ||
| Tårn | Oktagonalt | ||
| Skip | Korskirke | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Ca. 1630 | ||
| Døpefont | 1100-tallet | ||
| Alter | 1674/1675 | ||
| Beliggenhet | |||
 Vågå kirke 61°52′34″N 9°05′48″Ø | |||
| Vågå kirke på Commons | |||
HistorieRediger
Opprinnelig var Vågå kirke ei stavkirke fra perioden 1150–1200, men endrede behov for bygdas befolkning førte til at kirken ble fullstendig ombygd omkring 1625–1627. Byggmester var den kjente kirke- og tårnbyggeren Werner Olsen Skurdal, som opprinnelig kom fra Nes på Hedmarken og gikk under tilnavnet «mester Werner». Hans «varemerke» var det oktagonale klokketårnet med fire småspir plassert i hvert hjørne av tårnfoten. Han utførte også de store ombygningsarbeidene på Ringebu stavkirke i 1630–1631. I 1634/1635, og i 1663/1664 utvidet og bygde han også om Lom stavkirke. Det kan også ha vært han som bygget om og utvidet Fåvang kirke omkring 1627–1629, selv om tårnkonstruksjonen ved denne kirken ikke passer til hans varemerke.
Kirken ble gjenoppbygd av materialer fra den gamle stavkirken, og trolig andre nedrevne stavkirker fra dalen. Den gamle sørportalen og en del skurd fra den opprinnelige stavkirken er også benyttet i den nye kirken, blant annet en del utskårne veggplanker. Vågå kirke har mange likhetstrekk med den tapte Hof stavkirke i Solør.
InteriøretRediger
Korskillet ble skåret og malt i 1758 og er trolig gjort av Østen Kjørren, som samme året også renoverte akantusskurden på altertavlen.
Døpefonten er fra 1100-tallet og regnes som kirkens eldste inventar. Mønsteret på denne samsvarer med mønsteret man kjenner fra et kjede funnet i et vikingskip. Mønsteret på foten av døpefonten mener man kommer fra Irland, antagelig også kommet hit til landet gjennom vikingene.
I kirken finnes også et 130 cm stort gotisk krusifiks fra 1200-tallet.
Altertavlen er fra 1674/1675 og ble laget av Johannes Lauritsen Skraastad. Tavlen fikk ny akantusskurd i 1758, gjort av Østen Kjørren.[2]
Prekestolen skal være gjort i forbindelse med eller like etter ombyggingen av kirken, men dateres gjerne til ca. 1630. Også den har akantusskurd. Bildene rundt om på prekestolen viser til bilder fra Jesu liv.
Orgelet er det nyeste i kirken. Det kom til i 2002. Orgelet har 1200 piper.
Akantus[3] er et eget begrep innen Gudbrandsdalens folkekunst. Renessansens bruk av akantusmotivet var som ganske spinkle ranker, der stengelen dominerer mer enn bladverket. Opphavet til dette treskurdmotivet er en enkel tistellignende ugrasplante (Acanthus mollis) fra middelhavsområdet.
KirketuftenRediger
Selve kirkegården er i seg selv en severdighet, med en rekke gravsteder fra 1700-tallet. Her finner man også graven til den sagnomsuste Jo Gjende (1794–1884).
SognepresterRediger
Blant de første prestene i den før-reformatoriske (katolske) tid vet man om prester gjennom at de er nevnt (årstall) i skrifter man har funnet:[4]
Etter reformasjonen i 1536 er landet ved kongelig påbud blitt luthersk.
Så følger prestene og deres eksakte perioder[5]
|
|
ReferanserRediger
- ^ Skrede, Anders (1933). Vågåkyrkja og Vågåkyrkjegarden. Oslo: [Laget].
- ^ Kåre Hosar, Maihaugens årbok, 1991
- ^ Kåre Hosar, Maihaugens bok om handverk, DSS 2000
- ^ Gunnar Ottosen, : Prester i Vågå sogn, fram til 1745[død lenke] i Jutulen, Årsskrift fra Vågå historielag, 2011.
- ^ Gunnar Ottosen, Prester i Vågå Sogn etter 1745 Arkivert 10. desember 2013 hos Wayback Machine. i Jutulen, Årsskrift fra Vågå historielag, 2012.
- ^ Ole Borg. «"Kålprosten" Hans Jentoft Aandstad - en karriere i Hof». Solør-Odal, tidsskrift for lokalhistorie og kultur nr. 1, 1992.
Eksterne lenkerRediger
- (no) «Vågå kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- «Vågå kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.