Tjølling

Kommunevåpen for tidligere Tjølling kommune i Vestfold, «På blå bunn to sølv langskip», godkjent i 1971. I 1988 ble Tjølling slått sammen med Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til dagens storkommune Larvik.

Tettstedet Ula ligger som en uthavn mot Skagerrak ytterst på Torsøyhalvøya.

Foto: 2003

Tjølling ungdomsskole på Østre Halsen, trolig 1973. Bak sees Larvik og Gloppe bru over Numedalslågen som renner ut i Larviksfjorden.

Foto: Widerøe

Utsyn over Spetalen i Tjølling.

Foto: Widerøe

Tjølling kirke fra 1100-tallet.

Foto: J. P. Fagerback, 2005

Istrehågan, gravfelt fra romersk jernalder, 400-500-tallet e. Kr., på Jåberg i Tjølling i Larvik på grensa til Sandefjord kommune. Feltet inneholder fem steinsetninger, hvorav tre er sirkulære, og to skipssetninger.

Foto: Svatava Moravcova, september 2015

Tjølling er en tidligere kommune i Vestfold. Den 1. januar 1988 ble Tjølling kommune slått sammen med kommunene Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til én storkommune, dagens Larvik kommune. Tjølling hadde på det tidspunktet 7 878 innbyggere og et areal på 70km2.

Kommunesenteret var Tjøllingvollen.

Tjølling er også navn på området mellom Larvik og Sandefjord.

Geografi, demografi og annet

Tjølling omfatter det 69,5 km² store området mellom Numedalslågen og Sandefjordsfjorden, sør for E18.

I Tjølling er det en del jordbruk – og industri i form av en rekke store steinbrudd (larvikitt). Tjølling har en lang kystlinje med mange fine badestrender og viker. Tjølling er også kjent som et populært hytteområde. De mest kjente uthavnene er Ula og Kjerringvik. Viksfjord, en idyllisk sidefjord til Larviksfjorden, ligger i Tjølling.

I dag er det gamle vikingstedet Kaupang ved Viksfjord, også omtalt som Kaupangen i Skiringssal, det kanskje mest kjente stedet i denne delen av Larvik kommune. Kaupang er Norges første by.

Innbyggertall

«Situations-Cart af den Deel af Tiølling og Hedrum Sogn», håndtegnet kart fra 1801

Kart: Fra Nasjonalbibliotekets samling

Historiske tall viser at Tjøllings befolkning økte fra 1800-tallets begynnelse fram til kommunesammenslåingen.

Årstall	Antall innbyggere
1801	1427
1815	1584
1825	1803
1835	2055
1845	2290
1855	2509
1865	3012
1875	3346
1890	3620
1900	3639
1910	3532
1920	4035
1930	4307
1946	4575
1950	4911
1960	5673
1970	6772
1980	7412
1988	7878

Tjøllingvollen

Tjøllingvollen er beliggende på det høyeste partiet av den ytre raryggen.

Tjøllings administrative og religiøse sentrum har vært beliggende her siden hedensk tid.

Nå er Vollen et velutviklet bygdesentrum med blant annet dagligvarebutikk, barnehage, postkontor, barne- og ungdomsskole, helse- og eldreinstitusjoner, bygdetun og forsamlingslokale.

Det er fine idretts- og turmuligheter i området rundt Løveskogen.

I 1960- og 1970-årene ble boligområdet Vollen utbygd. Også de seneste årene har det vært stor byggeaktivitet i området.

Tjøllingsangen

«Tjøllingsangen» er skrevet av Georg A. Berntsen i 1953 og er tilegnet Tjølling Historielag. Den går på den kjente melodien til losjesangen «Holder skansen».

Se også

• Liste over ordførere i Tjølling
• Hemskilen Naturreservat
• Istrehågan
• Tjølling kirke
• Valbysteinene
• Viksfjorden

Kilder

• Jan W. Krohn-Holm: Tjølling bygdebok. Bind 3: Gårder og slekter. Tjølling kommune 1972. Boka hos Bibsys.
• http://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1980/kh_1980_0725.pdf Statistisk sentralbyrå - Folketellingen 1980. Besøkt 17.04.13
• http://www.ssb.no/a/histstat/not/not_9344.pdf Statistisk sentralbyrå - Arealstatestikk 1993. Besøkt 17.04.13

Eksterne lenker

• Historiske arkiver etter tidligere Tjølling kommune (1837-1987) på Arkivportalen