Tjølling

tidligere kommune i Vestfold

Tjølling (norrønt: Tjodalyng eller Þjóðalyng, tolket som «folke-lyngheien», der man tenkte seg at folk samlet seg[1])[2] er en tidligere kommune i Vestfold. Den 1. januar 1988 ble Tjølling kommune slått sammen med kommunene Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til én kommune, dagens Larvik kommune. Tjølling hadde på det tidspunktet 7 878 innbyggere og et areal på 70 km².

Tjølling
Tidligere norsk kommune

Våpen

Kart over Tjølling Tidligere norsk kommune

FylkeVestfold
Innbyggernavntjøllingsokning
Grunnlagt1. januar 1838
Avviklet1. jan. 1988
Adm. senterTjøllingvollen
Areal70 km²
Befolkning7 878 (1988)
Bef.tetthet112,54 innb./km²
Kart
Tjølling
59°03′24″N 10°07′32″Ø

Tettstedet Ula ligger som en uthavn mot Skagerrak ytterst på Torsøyhalvøya.
Tjølling ungdomsskoleØstre Halsen, trolig 1973. Bak sees Larvik og Gloppe bru over Numedalslågen som renner ut i Larviksfjorden.
Utsyn over Spetalen i Tjølling.
Tjølling kirke fra 1100-tallet.
Istrehågan, gravfelt fra romersk jernalder, 400-500-tallet e. Kr., på Jåberg i Tjølling i Larvik på grensa til Sandefjord kommune. Feltet inneholder fem steinsetninger, hvorav tre er sirkulære, og to skipssetninger.

Tjøllingvollen er ei nåværende bygd og et tettsted som var kommunesenteret i tidligere Tjølling kommune.

Våpen rediger

Tjøllings kommunevåpen, «På blå bunn to sølv langskip», ble godkjent i 1971. I 1988 ble Tjølling slått sammen med Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til dagens storkommune Larvik.

Geografi, demografi og annet rediger

Tjølling omfatter det 69,5 km² store området mellom Numedalslågen og Sandefjordsfjorden, sør for E18.

I Tjølling er det en del jordbruk, og industri i form av en rekke store steinbrudd (larvikitt). Det største bruddet er Klåstad som utvinner larvikitt-typen Mørk Labrador.[3]

Tjølling har en lang kystlinje med mange fine badestrender og viker. Tjølling er også kjent som et populært hytteområde. De mest kjente uthavnene er Ula og Kjerringvik. Viksfjord, en sidefjord til Larviksfjorden, ligger i Tjølling.

I dag er vikingtidens handelsplass Kaupang ved Viksfjord, også omtalt som kaupangen i Skiringssal, det kanskje mest kjente stedet i denne delen av Larvik kommune. Kaupang regnes som Norges første by, omtalt av Ottar fra Hålogaland da han besøkte Alfred den stores hoff rundt 890.

Innbyggertall rediger

«Situations-Cart af den Deel af Tiølling og Hedrum Sogn», håndtegnet kart fra 1801

Historiske tall viser at Tjøllings befolkning økte fra 1800-tallets begynnelse fram til kommunesammenslåingen.

Årstall Antall innbyggere
1801 1427
1815 1584
1825 1803
1835 2055
1845 2290
1855 2509
1865 3012
1875 3346
1890 3620
1900 3639
1910 3532
1920 4035
1930 4307
1946 4575
1950 4911
1960 5673
1970 6772
1980 7412
1988 7878

Tjøllingvollen rediger

Tjøllingvollen er beliggende på det høyeste partiet av den ytre raryggen. Navnet Þjóðalyng (folke-lyng-sletten) tyder på at dette var sted der man ble samlet til ting. Navnet ble senere brukt om kirken og overført til sognet og kommunen.[1]

Tjøllings administrative og religiøse sentrum har vært beliggende her siden hedensk tid.

Vollen er et velutviklet bygdesentrum med blant annet dagligvarebutikk, barnehage, barne- og ungdomsskole, helse- og eldreinstitusjoner, bygdetun og forsamlingslokale.

Det er fine idretts- og turmuligheter i området rundt Løveskogen.

I 1960- og 1970-årene ble boligområdet Vollen utbygd. Også i de seneste årene har det vært stor byggeaktivitet i området.

Skole og idrett rediger

Tjodalyng skole er en barne- og ungdomsskole som ligger på Tjøllingvollen.[4]

Tjølling IF ble stiftet i 1888 og holder til på Løveskogen Idrettspark.

Tjøllingsangen rediger

«Tjøllingsangen» er skrevet av Georg A. Berntsen i 1953 og er tilegnet Tjølling Historielag. Den går på den kjente melodien til losjesangen «Holder skansen».

Se også rediger

Referanser rediger

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger