Tjølling (kommune)
Tjølling (norrønt: Tjodalyng eller Þjóðalyng, tolket som «folke-lyngheien», der man tenkte seg at folk samlet seg[1])[2] er en tidligere kommune i Vestfold. Den 1. januar 1988 ble Tjølling kommune slått sammen med kommunene Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til én storkommune, dagens Larvik kommune. Tjølling hadde på det tidspunktet 7 878 innbyggere og et areal på 70km².
| Tjølling | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Vestfold | ||||
| Innbyggernavn | tjøllingsokning | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1838 | ||||
| Opphørt | 1. januar 1988 | ||||
| Adm. senter | Tjøllingvollen (1838-1988) | ||||
| Postnummer | 3280-3281 TJODALYNG | ||||
| Areal | 70 km² | ||||
| Befolkning | 7 878 (1988) | ||||
| Bef.tetthet | 112,54 innb./km² | ||||
 Tjølling 59°03′24″N 10°07′32″Ø | |||||
.jpg)
.jpg)
Tjøllingvollen er ei nåværende bygd og et tettsted som var kommunesenteret i daværende Tjølling kommune.
Geografi, demografi og annetRediger
Tjølling omfatter det 69,5 km² store området mellom Numedalslågen og Sandefjordsfjorden, sør for E18.
I Tjølling er det en del jordbruk, og industri i form av en rekke store steinbrudd (larvikitt). Det største bruddet er Klåstad som utvinner larvikitt-typen Mørk Labrador.[3]
Tjølling har en lang kystlinje med mange fine badestrender og viker. Tjølling er også kjent som et populært hytteområde. De mest kjente uthavnene er Ula og Kjerringvik. Viksfjord, en idyllisk sidefjord til Larviksfjorden, ligger i Tjølling.
I dag er vikingtidens handelsplass Kaupang ved Viksfjord, også omtalt som kaupangen i Skiringssal, det kanskje mest kjente stedet i denne delen av Larvik kommune. Kaupang regnes som Norges første by, omtalt av Ottar fra Hålogaland da han besøkte Alfred den stores hoff rundt 890.
InnbyggertallRediger
Historiske tall viser at Tjøllings befolkning økte fra 1800-tallets begynnelse fram til kommunesammenslåingen.
| Årstall | Antall innbyggere |
|---|---|
| 1801 | 1427 |
| 1815 | 1584 |
| 1825 | 1803 |
| 1835 | 2055 |
| 1845 | 2290 |
| 1855 | 2509 |
| 1865 | 3012 |
| 1875 | 3346 |
| 1890 | 3620 |
| 1900 | 3639 |
| 1910 | 3532 |
| 1920 | 4035 |
| 1930 | 4307 |
| 1946 | 4575 |
| 1950 | 4911 |
| 1960 | 5673 |
| 1970 | 6772 |
| 1980 | 7412 |
| 1988 | 7878 |
TjøllingvollenRediger
Tjøllingvollen er beliggende på det høyeste partiet av den ytre raryggen. Navnet Þjóðalyng (folke-lyng-sletten) tyder på at dette var sted der man ble samlet til ting.Navnet ble senere brukt om kirken og overført til sognet og kommunen.[1]
Tjøllings administrative og religiøse sentrum har vært beliggende her siden hedensk tid.
Nå er Vollen et velutviklet bygdesentrum med blant annet dagligvarebutikk, barnehage, postkontor, barne- og ungdomsskole, helse- og eldreinstitusjoner, bygdetun og forsamlingslokale.
Det er fine idretts- og turmuligheter i området rundt Løveskogen.
I 1960- og 1970-årene ble boligområdet Vollen utbygd. Også de seneste årene har det vært stor byggeaktivitet i området.
Skole og idrettRediger
Tjodalyng skole er en barne- og ungdomsskole som ligger på Tjøllingvollen.[4]
Tjølling IF ble stiftet i 1888, og holder til på Løveskogen Idrettspark.
TjøllingsangenRediger
«Tjøllingsangen» er skrevet av Georg A. Berntsen i 1953 og er tilegnet Tjølling Historielag. Den går på den kjente melodien til losjesangen «Holder skansen».
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ a b [1] Knut Helle: Kaupang i Skiringssal
- ^ https://doi.org/10.18261/ISSN1504-2944-2007-04-05
- ^ Tom Lotherington: Et liv i stein
- ^ «Tjodalyng skole - Larvik kommune». www.larvik.kommune.no. Besøkt 4. juli 2022.
KilderRediger
- Jan W. Krohn-Holm: Tjølling bygdebok. Bind 3: Gårder og slekter. Tjølling kommune 1972. (no) Boka hos Bibsys.
- http://www.ssb.no/a/folketellinger/kommunehefter/1980/kh_1980_0725.pdf Statistisk sentralbyrå - Folketellingen 1980. Besøkt 17.04.13
- http://www.ssb.no/a/histstat/not/not_9344.pdf Statistisk sentralbyrå - Arealstatistikk 1993. Besøkt 17.04.13
