Sandefjord

kommune i Vestfold fylke i Norge
(Omdirigert fra «Sandefjord kommune»)

Sandefjord er en by og kommune i Vestfold, og er etter folketall den største kommunen i fylket og nest største i areal. Sandefjord sentrum ligger ved enden av Sandefjordsfjorden. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på ca 160 km.

Sandefjord

Våpen

Kart over Sandefjord

LandNorges flagg Norge
FylkeVestfold
Statuskommune
Innbyggernavnsandefjording
Grunnlagt23. juni 1845
Adm. senterSandefjord
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

422,26 km²[3]
414,25 km²[2]
8,01 km²[2]
Befolkning66 231[4] (2024)
Bef.tetthet159,88 innb./km²
Antall husholdninger30 380
Kommunenr.3907
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerBjørn Ole Gleditsch[1] (H) (2003)
VaraordførerCathrine Andersen[1] (Frp) (2023)
Kart
Sandefjord
59°07′44″N 10°13′11″Ø

Kommunen grenser i nord til Tønsberg og Larvik, i vest til Larvik og i øst til Tønsberg, Tønsbergfjorden og Færder. Sandefjord har en liten eksklave, Himberg, som ligger omsluttet av Larvik like ved kommunegrensen. Sandefjord kommune innbefatter byen Sandefjord, og tettstedene. Sandefjord (46 453 innbyggere), Andebu (2 558 innbyggere), Kodal (1 070 innbyggere), Høyjord (551 innbyggere), Stokke (4 249 innbyggere), Fossnes (639 innbyggere), Melsomvik (2 083 innbyggere), deler av Vear (18 av totalt 3 665 innbyggere)[5] og deler av Sem (47 av totalt 2 733 innbyggere) 1. januar 2023[6]. Tidligere var også Brunstad et tettsted i Sandefjord kommune fra sammenslåingen med Stokke kommune i 2017 til den ble utgått som et eget tettsted og innlemmet i Sandefjord tettsted 1. januar 2023.[5]

Vestfoldbanen og Europavei 18 passerer gjennom kommunen. Fergeselskapet Color Line driver fergerute til Strömstad i Sverige, og Sandefjord lufthavn, Torp har flyforbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner. Sandefjord er kjent for sjøfart, skipsbygging, hvalfangst og kjemisk industri. Kommunen er også kjent for å huse restene av en by fra viktingtid i form av Gokstadhaugen og tilhørende hustufter og gateløp. Gokstadskipet ble funnet i 1880.

Sandefjord kommune innbefatter flere tidligere kommuner. Den 1. januar 1968 ble kommunen Sandar innlemmet i Sandefjord gjennom kommunesammenslåing, og den 1. januar 2017 ble kommunene Stokke (med unntak av Vear-området) og Andebu innlemmet i Sandefjord som et ledd i kommunereformen. Samtidig ble Sandefjords kommunenummer forandret fra 0706 til 0710, og kommunen fikk et nytt kommunevåpen.

Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs Mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord.

Historie rediger

Vikingtid rediger

Det er mulig at byen Sandefjord har en forløper i en vikingtidsby av noe slag, beliggende i området Heimdal ikke langt fra Gokstadhaugen. Det er funnet tufter og gateløp. Dette er en bebyggelse som forsvant ca. tusen år før Sandefjord oppsto som by noen kilometer unna.

Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i VikingskipshusetBygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien «Gaia» og hvalbåten «Southern Actor» har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren «Christian Radich» ble bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912.

Andebu-delen rediger

Norges eldste bevarte kirkebok er fra Andebu prestegjeld. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738 og inneholder opptegnelser over døpte, vigde og døde. Boka ble etablert av sogneprest Peder Jenssøn Skabo, og oppbevares ved Statsarkivet i Kongsberg. Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650.

Frem til bystatus (1845) og eget prestegjeld og kommune (1877) rediger

I 1844 bodde det 751 personer på ladestedet Sandefjord. Stedets sentrum hadde en landlig karakter og besto i hovedsak av to gater med bebyggelse under Oddefjell (Preståsen). Ved lov av 23. juni 1845 ble Sandefjord grunnlagt som en by og fikk kjøpstadsrettigheters i Sandeherred kommune.[7]Sandefjord kirke lå i Sandeherred prestegjeld sammen med byen Sandefjord inntil kgl. res. av 30. april 1877, da ved at kirkesognet og byen Sandefjord skulle bli skilt ut av som et eget Sandefjord prestegjeld og bykommune Sandefjord.[8]

Telegraf og telefon rediger

I 1850 ble det levert post til Sandefjord to ganger i uken. Byen fikk telegraf i 1857, og den første telefonen kom i 1884.[9]

Kurbadtiden rediger

Utdypende artikkel: Sandefjord kurbad

Før stedet ble utviklet som kurbad var det en del tømmerfløting ned fra Kodal til ladestedet, men mye av den indre del av fjorden var myrlendt og ubebodd. Men i 1837 etablerte privatlegen dr. Heinrich A. Thaulow Sandefjord kurbad der. Han hadde bodd i byen siden 1833. Kort tid etter oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry.

Kurbadet var først og fremst en medisinsk institusjon med behandling av reumatiske lidelser som det viktigste. Kurmidlene omfattet blant annet svovelvann, gytje, bad i tang og bad i brennmaneter, og kurgjestene drakk sine glass svovelvann ved svovelbrønnen hver morgen.

Både kongehus, statsminister og ledende kulturpersonligheter kom på kur hit. Myrlendt var det fortsatt. For å komme fra den storslåtte sveitservillaen og til bygningene med badekulpene måtte man gå på stier av trelemmer over myra. Musikkpaviljonger ble satt opp langsetter, og andre steder, til underholdning av folk på vei over trelemmene til sin vederkvegelse. Det antas at omtrent 50 000 mennesker gjestet badet i perioden 1837 til 1939. Det store flertall av gjestene var norske, men også dansker, svensker, tyskere, briter, amerikanere og russere var gjester her. Fra Tyskland via Sverige ble det satt opp egne direkte båter inn i fjorden.

Kurbadets renommé gjorde hele distriktet til et populært feriemål. Badet holdt åpent i tidsrommet 1. mai til 1. september. Mange innbyggere leide ut rom til badegjestene hvert år. Badets gjester hadde liten kontakt med lokalbefolkningen, men badets konserter og teatertablåer var åpne for innbyggerne.

1939 var badets siste sesong. Badebygningen er senere blitt restaurert og blir brukt som kulturhus og aktivitetssenter.[10]

Hvalfangsttiden rediger

 
«Hvalfangstmonumentet» av billedhoggeren Knut Steen ligger ved indre havn og ble innviet i 1961.

Allerede fra 1850 drev en del skuter fra Sandefjord selfangst og hvalfangst i Nordishavet og Finnmarkskysten. Dette var heller virksomhet i det små. Den norske hvalfangst i nord var mer en beskjeftigelse for folk langs landets vestvendte kyster.

I 1905 begynte den pelagiske hvalfangst. Chr. Christensen sendte da den første hvalfangstekspedisjonen fra Sandefjord til Sørishavet. I årene 1905 til 1914 ble det startet 25 hvalfangstselskaper i Sandefjord, og byen opplevde en sterk økonomisk oppgangsperiode. På slutten av 1920-årene hadde Sandefjord en flåte på 15 kokerier og over 90 hvalbåter. Da virksomheten var på sitt høyeste tidlig i 1950-årene, var det en hektisk aktivitet i havnen om sommeren når flåten var hjemme. Foruten mekaniske verksteder og andre produksjonsbedrifter, hadde også forretningsstanden gode kunder i de hjemvendte hvalfangerne. Over 2800 mann i området hadde hyre på hvalfangst i 1954.

Fra midten av 1950-tallet ble hvalfangsten gradvis nedtrappet. Hvalforekomstene ved Antarktis hadde minket dramatisk og verneinteressene ble stadig sterkere. En gradvis omlegging til tankfart, vitner om at også næringen selv forsto at hvalfangsteventyret gikk mot slutten. Utover på 1960-tallet gikk stadig færre ekspedisjoner sydover., Sesongen 1967/68 ble den siste for Sandefjords del.

I dag holdes minnene fra denne epoken i byens historie vedlike gjennom hvalfangstmuseet og den restaurerte hvalbåten «Southern Actor», som ligger ved museumsbrygga.[10]

Store deler av sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[11]

Bybranner og murbyen i sentrum rediger

Utdypende artikkel: Murbyen Sandefjord

Sandefjord sentrum har vært utsatt for flere bybranner, de tre første i 1882, 1900 og 1915.[12] Brannen i 1900 var den største, og førte til omlegging av gatenettet da byen skulle gjenoppbygges.

Murbyen i Sandefjord sentrum ble til etter bybrannen i 1900 og den overordnede reguleringsplanen for brannområdet som ble laget i månedene etter. Byparken og de nærmeste kvartalene langs Kongens gate, Rådhusgata, Kirkegata, Jernbanealleen og Storgata fikk murgårder i rektangulære, korte kvartaler og bygårder i to og tre etasjer med gjennomarbeidede gatefasader, en bebyggelse med variasjon og stor opplevelsesverdi. Kongens gate ble den sentrale handlegaten også etter brannen.

At gjenoppbyggingen skjedde i løpet av et par år bidro til at preget ble enhetlig, med historisme og jugend som dominerende inspirasjon. Etter en brann langs Storgata i 1915 fikk denne gaten noen nye gårder i enklere jugend. Noen bygårder har blitt påbygget en etasje, og fasader har blitt endret, særlig gjelder det forretningslokalene i første etasje. Men Sandefjords murby er fortsatt en helhetlig og godt sammenhengende sentrumsbebyggelse.

Den 27. mai 1922 ble Sandefjord rammet av en bybrann for fjerde gang.[13] Det var Sandefjord Trevarefabrikk som brant ned til grunnen, og som samtidig spredte seg til Heimdals kullager. I Sandefjord Blad kunne man lese på side 23: «Hele bebyggelsen mellom Trævaren og Laur. Larsens hus ble likeledes flammenes bytte. – Kjøpmann Martin Iversens våningshus og uthus, Hilda Slenes' spiseforretning og konditor Stenholdts uthus strøk med, og videre ble en lang rekke bygninger til dels meget sterkt brannskadet»[13] Gnistregnet antente også skogbunnen i Preståsen, og truet lenge Hvalfangstmuseet, men disse flammene fikk man kontroll over.[13] Brannskadene ble anslått til 300 000 kroner.[13]

Kommunevåpen rediger

 
Sandefjords kommunevåpen fra 1914 til 2017.

Sandefjord ble tildelt sitt første kommunevåpen 9. mai 1914. Kommunevåpenet ble tegnet av Andreas Bloch og viste et vikingskip og en hval. Vikingskipet symboliserte Gokstadskipet, og hvalen symboliserte at Sandefjord i første halvdel av 1900-tallet var hovedhavnen for hvalfangst i Sørishavet.

Den 1. januar 2017 ble Sandefjord tildelt et nytt kommunevåpen, i forbindelse med sammenslåingen med Andebu og Stokke.[14] Våpenet bærer tittelen «Mot og Styrke», fremstår i fargene sort på gull, og ble tegnet av Erik Rastad fra Sandefjord, med visse modifikasjoner av heraldiker Jan Eide fra Oslo.[15] Vedtaket om nytt kommunevåpen ble gjort av fellesnemnda på Skytterhuset i Andebu den 24. mai 2016.[15] I sin søknad til departementet skrev fellesnemda for de tre kommunene:[14]

 Felles for de tre kommunene er at de alle har hatt betydelig befatning med hvalfangsten, og mange kan kjenne seg igjen i de kvalitetene som «Mot og styrke» står for. Skikkelsen og våpenet i den åpne båten fra hvalfangstens tidligste tid, er et enhetlig symbol som uttrykker tidløst mot og styrke. Den kraft som hvalfangerne - mennene - viste ute på havet, preget i like stor grad familienes kvinner. De ble igjen hjemme med ansvar for hus, hjem og barn, mens ektefeller og eldre sønner dro på fangst. 

Sammenslåingen med Sandar i 1968 rediger

Utdypende artikkel: Sandar

Nabokommunen Sandar ble grunnlagt i 1838 under navnet Sandeherred. Sandefjord ble grunnlagt i 1845 som en kjøpstad (by) i Sandar kommune, frem til 1877 da Sandefjord ble skilt ut som en egen selvstendig bykommune. Det var tre grensereguleringer mellom denne kommunen og Sandefjord. Den 1. januar 1889 ble en del av Sandeherred med 318 innbyggere overført til Sandefjord.[16] I 1931 ble en ny del av denne kommunen, som i mellomtiden hadde skiftet navn til Sandar, overført til Sandefjord. Dette området hadde 66 innbyggere.[16] I 1950 ble ytterligere en del av Sandar, med 226 innbyggere, tillagt Sandefjord.[16]

Sandar kommune ble slått sammen med bykommunen Sandefjord den 1. januar 1968.[16] På sammenslåingstidspunktet var Sandar klart størst, med 24 898 innbyggere.[16] Sandefjord hadde på denne tiden 6 242 innbyggere.[16]

Kommunereformen i 2017 rediger

Utdypende artikler: Kommunereformen i NorgeAndebu og Stokke

 
Sandefjords nye kommunevåpen fra 2017

I 2004 foreslo en utredning fra konsulentselskapet Kaupang AS å slå sammen de tre kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu.[17] Sandefjord ønsket en sammenslåing, men Andebu og Stokke var den gangen ikke interessert.[18]

Stemningen var snudd i forbindelse med kommunereformen. Denne ble igangsatt 3. juli 2014 som et av de politiske prosjektene til Erna Solbergs regjering[19] og ble vedtatt enstemmig av Stortinget 9. juni 2015.[20] Først ut i denne kommunereformen var de tre kommunene Andebu, Stokke og Sandefjord.[21]

Den 25. februar 2014 tok Stokke initiativ til nye samtaler med Sandefjord om sammenslåing,[18][22] og den 17. juni 2014 takket Andebu ja til å delta i sonderingene.[18][23] Den 19. desember 2014 leverte forhandlingsutvalget for de tre kommunene en rapport som anbefalte sammenslåing.[24] Den 2. februar 2015 vedtok Stokke kommunestyre med 28 mot 1 stemmer en sammenslåing med de to andre kommunene.[21] Neste dag, den 3. februar 2015 gjorde Andebu kommunestyre det samme, med 23 mot 2 stemmer.[21] Den 5. februar 2015 ble sammenslåingen vedtatt enstemmig av Sandefjord bystyre.[18]

Sandefjord, Stokke og Andebu leverte søknad om sammenslåing til kommunal- og moderniseringsdepartementet den 6. februar 2015 kl 12:30.[25] Sammenslåingen ble besluttet i statsråd 24. april 2015 med virkning fra 1. januar 2017.[26] Vear-området i Stokke ble ikke med i den nye kommunen, men ble overført til Tønsberg kommune fra 1. januar 2017.[27][28][a]

Den nye kommunen fikk et areal på 425,47 km². Av dette utgjorde «gamle» Sandefjord 121,22 km², Stokke 118 km² (herav 1,31 km² i Vearområdet) og Andebu 185,9 km². Den nye kommunen hadde 61 218 innbyggere under sammenslåingen, herav 46 112 i «gamle» Sandefjord,[30] 12 066 i Stokke[31] og 5 956 i Andebu.[32] Vear-området hadde 2 196 innbyggere per 1. januar 2016.

Det nye bystyret fikk 57 representanter, herav 39 fra «gamle» Sandefjord, 11 fra Stokke og syv fra Andebu.[26] De «gamle» kommunestyrene bestod av 93 representanter, fordelt på 39 i «gamle Sandefjord», 29 i Stokke,[33] og 25 i Andebu.

Historisk befolkning rediger

 
Det dominerende Park Hotell ligger ved Badeparken nede ved småbåthavna. Hotellet ble åpnet med Hvalfangstens Hus i 1959. I 1975 kom det rådhus og kulturhus i tilknytning til dette.
 
Badeparken med utsikt til fjorden
  • 1801: 373[34]
  • 1825: 590[35]
  • 1845: 749
  • 1865: 1796[34]
  • 1875: 2484[34]
  • 1900: 5180[34]
  • 1951: 6 717[36]
  • 1960: 6 984
  • 1970: 31 752 (Sandefjord og Sandar slått sammen)
  • 1980: 34 758
  • 1990: 35 888
  • 2000: 39 317
  • 2010: 43 126[37]
  • 2017: 61 218 (Sandefjord, Andebu og Stokke slått sammen)[38]
  • 2020: 63 764[39]
  • 2022: 64 345[39]
  • 2024: 66 231[40]

Samferdsel rediger

Sandefjord lufthavn, Torp har forbindelser til nasjonale og internasjonale destinasjoner, og har vokst stort pga. flyselskapene Ryanair, Wizzair, KLM og Widerøe sin satsing der. Flyplassen er i dag Norges nest største på internasjonal trafikk. Fergeselskapene Color Line og Fjord Line (inntil oktober 2023) driver fergeruter til Strömstad i Sverige. Både Vestfoldbanen (med togstopp på Sandefjord, Torp og Stokke stasjoner) og Europavei 18 går gjennom kommunen. Til Oslo kjører man på cirka halvannen time (117 km).

Flåten av privateide båter er et betydelig innslag i sentrum. I Sandefjord under hvalfangertiden var havnen fylt med skuter, og langs fjorden kan byen tilby en marina og gjestehavn[41] for byens besøkere, hvor det var beregnet til å være 30 brygger i 2015.

Politikk rediger

Utdypende artikkel: Kommunestyrevalg i Sandefjord

Kommunestyrevalget 2023 rediger

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 40,5 +8,0 11 793 +2 035 18 +3 5
Arbeiderpartiet 17,0 −8,4 4 963 −2 674 8 −4 3
Fremskrittspartiet 9,9 +1,8 2 882 +441 5 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 6,1 +1,3 1 783 +333 3 +1 1
Industri- og Næringspartiet 5,3 +5,3 1 543 +1 543 2 +2
Venstre 4,5 −1,2 1 311 −400 2 −1 1
Senterpartiet 3,5 −6,5 1 030 −1 978 2 −3 1
Kristelig Folkeparti 3,3 −0,2 971 +53 2 +1 1
Miljøpartiet De Grønne 3,2 −2,0 923 −637 1 −1
Rødt 3,2 +0,7 923 +172 1
Norgesdemokratene 2,2 +1,5 637 +439 1
Konservativt 0,7 −0,6 190 −195
Partiet Sentrum 0,3 +0,3 97 +97
Liberalistene 0,2 −0,6 71 −175
Valgdeltakelse/Total 56,3 % 29 431 45 13
Ordfører: Bjørn Ole Gleditsch (H) Varaordfører: Cathrine Andersen (Frp)
Merknader: Kilde:[42][43]

Kultur m.m. rediger

Severdigheter og rekreasjon rediger

Sandefjord er først og fremst kjent som en sommerby, men har flere gode muligheter for rekreasjon hele året. Hjertås, beliggende nordøst for sentrum er et friluftsområde med mange turmuligheter. Sandefjord kommune kjøpte i 2007 Anders Jahres gamle bolig Midtåsen. Den herskapelige boligen er nå åpen for allmennheten, og her finner man Knut Steens skulpturpark. Rett nord for E18 har idrettsforeningen Runar lysløyper med snøkanonanlegg.

Sport rediger

Sandefjord Fotball spilte i eliteserien fra 2006 (Den første sesongen kom de på 9.-plass i serien og spilte seg fram til NM-finalen mot Fredrikstad). Rykket ned til Adeccoligaen i 2007 etter sin andre sesong, for så å rykke opp igjen etter å ha kommet på andreplass i Adeccoligaen i 2008. I 2011 tilbake igjen i Adeccoligaen etter en svak 2010-sesong i Tippeligaen. Spiller i dag i den øverste divisjonen i Norge (2018). Sandefjord har også to av Norges beste håndball-lag for herrer, Sandefjord Turn og Idrettsforening Håndball og Runar. Lagene har vunnet en rekke serie- cup- og sluttspilltitler.

Sandarcupen arrangeres i uke 32 hver sommer i Sandefjord og er Norges største helgeturnering med deltagere fra hele Norden og fra Brasil. Sandarcupen er en internasjonal fotballturnering for gutter og jenter i alderen 8 – 19 år.

I tillegg til håndball og fotball, har Sandefjord også Norges beste Karateklubb (Sandefjord tradisjonelle karateklubb).[44] Sandefjord Badmintonklubb har også vært dominerende i sin idrett i en årrekke, først og fremst med Hans Sperre og Hans Sperre Jr..

Sandefjord Golfklubb har bygget en golfbane på Marum noen få kilometer utenfor byen. Her er det en 18-hulls golfbane som åpnet sommeren 2008. I tillegg er det kort vei til andre kjente golfbaner i Vestfold, blant annet i Larvik, Stokke og Nøtterøy.

Sandefjord er et eldorado for vannsport, og har flere klubber. Sandefjord Brettseilerklubb, med sin base på Langeby på Vesterøya er en aktiv klubb med godt miljø.

Skøyteløperen Roger Strøm er fra kommunen.

Av lokale idrettslag kan nevnes GØIF (Gjekstad Østerøya Idrettsforening)[45] som holder til på Østerøya, Sandar IL som er knyttet til Vesterøya, Andebu IL, Arnadal IL og Stokke IL.

Basketklubben som trener i hallen på Store Bergan barneskole kaller seg for STIF Whalers.

Medier rediger

Fahrenheit-festivalen rediger

I 2008 var det en Fahrenheit-festival i Sandefjord. Festivalen var en musikkfestival hvor 16 artister, deriblant Samantha Fox, Jonas Fjeld samt TNT, opptrådte i løpet av de fem dagene fra 30. juli 2008 til 3. august 2008.

Sandefjord Jazz rediger

Sandefjord Jazz er en fast musikalsk søyle i Vestfold Festspillene.

Næringsliv rediger

Fra å være en kommune preget av skipsfart og industri, har næringslivet i byen ekspandert, og trukket til seg flere kunnskapsbedrifter innen IT, logistikk og distribusjon, elektronikk, handel, legemidler og ingeniørarbeid. Byen har flere områder med industri og næringsliv, blant annet Vindal, Pindsle og Kullerød. En rekke ingeniørbedrifter og bedrifter som driver netthandel holder til på Kullerød industriområde, som ligger like ved Torp flyplass.

Noen kjente bedrifter er:

Trossamfunn rediger

 
Sandefjord kirke

Den norske kirke rediger

71 % av Sandefjords befolkning (tall fra før kommunesammenslåingen) tilhører Den norske kirke. Den har fire sognekirker i og rundt Sandefjord (Sandefjord kirke, Sandar kirke, Bugården kirke og Vesterøy kirke), tre i gamle Andebu kommune (Andebu kirke, Kodal kirke og Høyjord kirke), og likeledes tre i gamle Stokke kommune (Arnadal kirke, Skjee kirke og Stokke kirke).

Med unntak av Arnadal er alle de nevnte kirkene utenfor Sandefjordområdet middelalderkirker, om enn noen av dem utvidede i ettertid. I Sandefjord er det dermed bare post-reformatoriske kirkebygninger - selv om Sandar kirke er bygd over ruinene til en middelalderkirke. At selve det historiske Sandefjord ikke har hatt middelalderkirke, skyldes at området den gang var under havoverflaten eller havsnært myrland uegnet for bosetting.

Normisjon er et evangelisk luthersk menighetsfellesskap som praktiserer forkynnelse, dåp og nattverd etter egen ordning. De driver også Gjennestad videregående skole.

Andre trossamfunn rediger

De andre trossamfunn som har forsamlingssteder i eller nær byen er pinsemenigheten Salem, menigheten Vintreet, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Jarlsberg Fellesforening for Den Indre Misjon med forsamlingslokalet Bedehuset sentralt i byen, baptister, metodister, katolikker, adventister, Jehovas vitner og to islamske samfunn (Alkawther islamsenter og Sandefjord islamske senter).

 
Oslofjord Convention Center, opprinnelig Brunstad Conference Center, ved Tønsbergfjorden i Stokke

Det finnes også grupper av buddhister, hinduer, jezidier, ortodokse av forskjellige varianter, armensk-apostoliske.

Brunstad kristelige menighet (tidligere kalt Smiths venner) eier og driver Oslofjord Convention Center nord i kommunen. Senteret er et stort anlegg for konferanser og stevner.

Vidaråsen rediger

Vidaråsen landsby, som ligger i Andebu, er et bo- og arbeidsfellesskap for voksne psykisk utviklingshemmede. Anlegget ble etablert med utgangspunkt i Rudolf Steiners antroposofi. Det kan også knyttes til bevegelsen Kristensamfunnet.

Utdanning rediger

Sandefjord videregående skole har flere tilbud i tillegg til tradisjonell videregående utdanning, med både internasjonal baccalaureate linje og toppidrettslinje. BI hadde en skole i Sandefjord, med videreutdanningstilbud for næringslivet. I Sandefjord finnes det en internasjonal skole, med utdanning både på grunnskole- og videregående nivå: Skagerak Primary and Middle School og Skagerak International School. Lenge eksisterte det en husmorskole like utenfor byen, bygget ble[når?] overtatt og pusset opp og ble internat-skole for unge over 18, Sandefjord FHS.

Kjente sandefjordinger rediger

Utdypende artikkel: Liste over kjente sandefjordinger

Litteratur rediger

  • «Om Svovlvandet ved Sandefjord», i Ugeskrift for Medicin og Pharmacie 1842, s. 213–215
  • Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord im südlichen Norwegen ..., Hamburg, 1855
  • Sandefjord Parkvesenet (1998). Jubileumsskrift 1923–1998. Sandefjord: Parkvesenet.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert av Nasjonalbibliotekets på nettsider]

Noter rediger

Type nummerering
  1. ^ Vearområdet har et areal på 2,21 km². Allerede før sammenslåingen tilhørte 0,90 km² Tønsberg kommune, mens 1,31 km² tilhørte Stokke kommune.[29] Per 1. januar 2016 hadde Vear-området et folketall på 3 528. Av disse tilhørte 1 313 Tønsberg, mens 2 196 sognet til Stokke.[29]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Ordfører, varaordfører, gruppeledere». Sandefjord kommune. Besøkt 7. november 2023. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «Kommunevalga Sandefjord kommune, Vestfold». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 27. februar 2024. 
  5. ^ a b Statistisk Sentralbyrå (SSB) (31. desember 2023). «Tettsteders befolkning og areal 2023». SSB. Besøkt 27. februar 2024. 
  6. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  7. ^ «Bratsberg-Amts Correspondent 1845.07.08». Norge;Vestfold og Telemark;;Skien;;;;. 18450708. s. 1.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  8. ^ «SANDAR, SANDEFJORD». PRESTEGJELD OG SOGN I VESTFOLD, SANDEFJORD OG SANDAR (norsk). Besøkt 21. mai 2021. 
  9. ^ Sandar bygdebok. Sandefjord. 1968. s. 184. 
  10. ^ a b «Historie». Sandefjord kommune. Arkivert fra originalen 26. april 2012. Besøkt 17. mai 2010. 
  11. ^ http://nb.ra.no/nb/index.jsf Riksantikvarens hjemmesider
  12. ^ Riksantikvaren: NB!-rapport Sandefjord Arkivert 27. november 2015 hos Wayback Machine.
  13. ^ a b c d Bybrannen, slektsdata.no
  14. ^ a b Nytt kommunevåpen for nye Sandefjord kommune, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Pressemelding, 9. september 2016
  15. ^ a b Her er vårt nye kommunevåpen Arkivert 5. januar 2017 hos Wayback Machine., Sandefjord kommune, mai 2016
  16. ^ a b c d e f Dag Jukvam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo, mai 1999, ISBN 82-537-4684-9
  17. ^ Kaupang: Kommunestruktur i området Stokke, Andebu og Sandefjord, desember 2014
  18. ^ a b c d Geir Almlid: Først i løypa med kommunesammenslåing, Distriktssenteret Kompetansesenter for distriktsutvikling, 6. februar 2015
  19. ^ Pressemelding, 03.07.2014
  20. ^ Voteringsresultater, Stortinget 9. juni 2015
  21. ^ a b c Jan Inge Krossli: Ja til sammenslåing i Stokke og Andebu, Kommunal rapport, 4. februar 2015
  22. ^ Søknad om sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Sandefjord kommune, 5. februar 2015
  23. ^ Kodal bygdeleksikon: Kategori:Kommunereformen 2017, 2. juli 2014
  24. ^ Forhandlingsutvalget i Stokke, Andebu og Sandefjord: Etablering av en ny kommune med utgangspunkt i Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner. Forhandlingsutvalgets utredning Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., 19. desember 2014
  25. ^ [1]
  26. ^ a b Første sammenslåing i kommunereformen
  27. ^ Stokke kommune
  28. ^ NRK 18. desember 2015
  29. ^ a b Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2016., Statistisk sentralbyrå, 1. januar 2016
  30. ^ Sandefjord - 0706 (Vestfold) per 3. kvartal 2016, Statistisk sentralbyrå
  31. ^ Stokke - 0720 (Vestfold) per 3. kvartal 2016 Arkivert 4. januar 2017 hos Wayback Machine., Statistisk sentralbyrå
  32. ^ Andebu - 0719 (Vestfold) per 3. kvartal 2016 Arkivert 5. januar 2017 hos Wayback Machine., Statistisk sentralbyrå
  33. ^ Kommunestyret 2015–2016 Arkivert 13. november 2016 hos Wayback Machine., Stokke kommune, 15. september 2015
  34. ^ a b c d Kilde for 1801, 1865, 1875 og 1900: www.digitalarkivet.no
  35. ^ Kilde for 1825: vf.disnorge.no
  36. ^ Kilde for 1951–2008: SSB
  37. ^ «Folkemengd 1. januar 2011 og endringane i 2010. Endelege tal». 
  38. ^ «Nye Sandefjord Kommune 1. januar 2017». 
  39. ^ a b https://www.ssb.no/statbank/sq/10036992
  40. ^ Statistisk Sentralbyrå (SSB) (31. desember 2023). «Kommunefakta om Sandefjord kommune 2024». SSB. Besøkt 27. februar 2024. 
  41. ^ «Sandefjord Miljømarina». 23. juli 2021. Besøkt 11. november 2021. «Det er badebrygger litt lenger ut i bryggeanlegget ved Sandefjord Miljømarina» 
  42. ^ valgresultat.no
  43. ^ «Møte i kommunestyret den 26.10.2023». Sandefjord kommune. 
  44. ^ «Sandefjord Tradisjonelle Karateklubb, hjemmeside (lest 16. januar 2008)». Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 30. september 2007. 
  45. ^ http://www.goif.no GØIF, hjemmeside

Eksterne lenker rediger