Holt prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Aust-Nedenes prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i Holt, nå Tvedestrand kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Holt kirke.

Holt kirke

Holt prestegjeld og dets sogn er nå en del av Tvedestrand kirkelige fellesråd, som er underlagt Aust-Nedenes prosti.

Historikk

rediger

Holts sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Holt prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Hollthe Præstegjeld under Nedenes Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Det bestod på denne tiden av Holtte hovedkircke, Thromøe kircke, Øster Moland kircke, Dybwog kircke og Flosta kircke. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[4]

Holt var gjennom tidene opphavet til en rekke nye prestegjeld, det første ved kgl.res. av 10. mars 1705 da Arendal ble skilt ut som eget sognekall. Ved kgl.res. av 2. mars 1742 ble prestegjeldet atter delt i to sognekall, således ble Østre Moland eget prestegjeld bestående av Østre Moland hovedsogn med Tromø og Barbu annekssogn, gjeldende fra 16. mai 1747. Til sist, ved kgl.res. av 24. mars 1812 ble Dybvaag med Flostad anneks skilt ut fra Holt og dannet eget sognekall. Vegaardsheien sogn ble ved kgl.res. av 17. juli 1812 overført fra Gjerrestad til Holt, men ble ved kgl.res. av 7. mai 1828 tilbakeført til Gjerrestad.[5]

Holt prestegjeld dannet grunnlaget for Holt formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Ved kgl.res. av 15. februar 1902 ble Tvedestrand skilt ut fra Holt og dannet eget sognekall, gjeldende fra 1. april 1902. Ved kgl.res. av 30. november 1973 ble Dypvåg og Tvedestrand sogn igjen tilbakeført til Holt prestegjeld.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[7]

Kirkesogn

rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[8]

Referanser

rediger
  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 39. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 58. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90. 
  5. ^ a b Prestegjeld og sogn i Aust-Agder, arkivverket.no
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  8. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata