Tromøy kirke
Tromøy kirke er en langkirke fra 1150, senere ombygd til korskirke i 1748 på øya Tromøy i Arendal kommune. Kirken ble vernet i 2000 etter lov om kulturminner.
| Tromøy kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Arendal | ||
| Bispedømme | Agder og Telemark bispedømme | ||
| Byggeår | 1100–1150 | ||
| Endringer | 1300-tallet, 1748, restaurert mellom 1926 og 1939 | ||
| Kirkegård | Kirken har kirkegård | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Ole Nielsen Weierholt (1748) | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Skip | Opprinnelig enskipet, ombygd til korskirke | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Mogens Chr. Trane (1725) | ||
| Døpefont | Kleberstein (1250) | ||
| Alter | Korsfestelsen og nattverden, av Mogens Chr. Trane (1725) | ||
| Plasser | 290 | ||
| Diverse | Vernet i 2000 | ||
| Beliggenhet | |||
 Tromøy kirke 58°26′59″N 8°51′51″Ø | |||
| Tromøy kirke på Commons | |||
Beskrivelse rediger
Kirken er en middelaldersk steinkirke. Den er hovedkirke i Tromøy sogn i Arendal prosti, og har 290 sitteplasser.[trenger referanse]
Den ligger mellom gårdene Hove og Brekka, på yttersiden av Tromøy, og var før gjengroingen på slutten av 1900-tallet synlig fra havet. Kirken ble brukt som landemerke ved navigasjon i Skagerrak, den var et lett gjenkjennelig element i landtoningen som sjøfolkene så fra havet. Den er avmerket på alle sjøkart, og frem til 1940 var Statens fyr og merkevesen ansvarlige for å male kirkens vegger mot sør.
Den eldste prest i kirken som man kjenner navnet på er Sira Ifvar, fra et rettsdokument fra 1320.
Tromøy kirke var en sognekirke i Østre Moland prestegjeld. Tromøy sogn omfattet et langt større geografisk område enn selve Tromøy; fastlandsdelen av Tromøy sogn gikk fra og med Strømsbu (vest for Arendal) til og med Eydehavn. Fram til 1878 var dette en del av Østre Moland kommune. Mange hadde en lang kirkevei og måtte krysse Tromøysund, noe som ikke var ufarlig vinterstid. Fra 1878 har Tromøy vært eget prestegjeld og egen kommune.
Den opprinnelige kirken rediger
Tromøy kirke hadde sannsynligvis opprinnelig en rektangulær grunnplan avsluttet med apside mot øst. Murene er 1.5 meter tykke. Eksperter som har undersøkt kirken mener at den første kirken som ble reist hadde alderdommelige trekk og kan være en av de aller eldste kirker som ble bygget i Norge. Stil og detaljer tyder på at det er et av landets eldste eksisterende kirkebygg. For en mer nøyaktig datering vil arkeologiske utgravinger være nødvendig. Kirkens navn på gammelnorsk var Thrumu kirkja. Kirken ble ombygd og koret ble utvidet mot øst. Trolig skjedde det i middelalderen i gotikken en eller annen gang mellom 1300 og 1400.
Det er også reist spørsmål om Tromøy kirke kanskje hadde et rundt vesttårn. Mange av de gjenbrukte steinene har en svakt krummet overflate, noe som kan tyde på at de var brukt i ytterflaten av en rund konstruksjon. En vet at Lunner kirke hadde et slikt rundt tårn.
Ombygging 1700-tall og restaurering rediger
I 1748 ble kirken bygget helt om. Langkirken fra middelalderen ble delt i to og brukt som tverrskip i en korskirke der skip og kor var av tre. Byggmester var Ole Nilsen Weierholt. Alle veggene ble forhøyet og det ble bygd tønnehvelv. Kirken ble vakkert dekorert med rokokkoornamentikk, malt av Jørgen Schultz på 1750-tallet. Denne ble overmalt i 1880, men kom igjen fram i lyset under en stor restaurering mellom 1926 og 1939.
Bevart interiør rediger
Av middelalderinteriøret finnes fremdeles en døpefont av kleberstein i Tromøy kirke. Altertavle og prekestol er fra 1725 og laget av Mogens Chr. Trane. Korskillet har kong Frederik Vs monogram, flankert av løver og engler, skåret i tre av Ole Nielsen Weierholt. Weierholt er trolig også mester for flere utskjæringer i kirken, på gallerifrontene og skriftestolen.
Kirken har et kirkeskip fra 1751 hengende under taket. Det er en modell av en fregatt hjemmehørende i København, ostindiafareren «Dronningen av Danmark». Jens Boye, som var skipsprest ombord på en av reisene til Kanton i Kina, ble seinere sogneprest på Tromøy, og ga modellen til kirken. Boye utga også en bok om reisen til Kina. Styrmannen ombord, Zacharias Allewelt, eide en stund Merdøgaard i uthavna Merdø. Det er også bevart et orgel fra ca. 1750, som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum i Oslo.
Ansiktsmasker rediger
Kirken har en gjenmurt romansk portal med to groteske ansiktsmasker på veggen på hver side av portalen. Den venstre viser et ansikt og en hånd som griper om skjegget, det andre er en person som rekker tunge. Motivmessig har den likheter med steinskulpturer i Hedrum kirke i Vestfold og Lunner kirke, men er ulik stilmessig. Historien sier at maskene er to avkappede hoder som ble murt inn veggen, fra to tyver som stjal kirkesølvet, og senere ble overmannet og henrettet.
-
Sjeggdrageren -
Tungerekkeren
Litteratur rediger
- Ruud, Erlig; Kirkeliv og kirker. I bygd og by i Norge. Bind Agder. Oslo 1977
- Sigrid E. Nilsen: Kirkene i Aust-Agder. Hefte utgitt av Fylkeskonservatoren i Aust-Agder og Agder Bispedømmeråds Turistutvalg. Arendal 1984.
- Masdalen, Kjell Olav; «Middelalderkirka på Tromøy. En bygningshistorisk beskrivelse». I Aust-Agder-Arv 2001/2002.
- Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk,Norsk steinbygging i mellomalderen 1050 – 1550, Gjøvik 1997, ISBN 82-521-4754-2
- Anne Marie Falck: Tromøy kirke - en gammel kirke i kirken. Arendal 2019.
Bilder rediger
-
-
Kirkespydet -
Gravtavle ved kirkemuren fra 1849 -
Gravmonument fra 1797
Eksterne lenker rediger
- Agderkultur.no – Tromøy kirke
- AAKS – Maskene på Tromøy kirke Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine.
- (no) «Tromøy kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.