Sira var i Norden i middelalderen en tittel som ble brukt om geistlige. Tittelen ble brukt sammen med fornavnet, for eksempel Sira Eirik. Tittelen sira var først forbeholdt kanniker, men ble fra 1300-tallet av også brukt om sogneprester.[1] Selve ordet kommer av det engelske ordet sir, som igjen kommer (gjennom fransk) fra det latinske ordet senior.[2]

Island brukes fortsatt tittelen séra eller síra i tiltale til og omtale av prester.[3][4]

Referanser rediger