Romanske språk

språkene som stammer fra latin
(Omdirigert fra Romansk)

Romanske språk er språkene som stammer fra latin. De utgjør en språkgruppe innenfor de indoeuropeiske språkene.

Romanske språk i verden

██ spansk

██ katalansk

██ portugisisk

██ fransk

██ italiensk

██ rumensk

Romanske språk
RegionStore deler av Europa, Amerika og Afrika
Antall brukere750 millioner
Lingvistisk klassifikasjonIndoeuropeisk
Romansk
SkriftsystemDet latinske alfabetet
Videre inndeling
InndelingGalloromansk
Iberoromansk
Italiensk
Retoromansk
sardisk
UrspråkLatin
Språkkoder
ISO 639-2roa
ISO 639-5
Hierarki
roa
ine : itc : roa

Portal: Språk

Da Romerriket vokste, ble folkelig latin innført i de landområdene som inngikk i riket. Språket utviklet seg imidlertid i mange forskjellige retninger, og det er disse dialektene som har blitt til dagens romanske språk.

De levende romanske språkene er:

Språkene som er nevnt i parentes blir delvis sett på som dialekter.

De romanske språk sammenfattes ofte etter lingvistiske og historiske kriterier i grupper. Grensene mellom gruppene er imidlertid flytende, siden det nesten alltid fins dialekter som formidler mellom to romanske språk, selv på tvers av gruppene.

  • Iberoromanske språk omfatter portugisisk, galisisk, spansk, leonesisk, aragonesisk og asturiansk.
  • Galloromanske språk omfatter oksitansk, fransk, venetiansk, piemontesisk og frankoprovençalsk. Katalansk står i en mellomstilling mellom de ibero- og galloromanske språk (spesielt oksitansk).
  • Retoromanske språk har blitt brukt for å sammenfatte retoromansk, ladinsk og friulisk, men det er svært omstridt hvorvidt denne sammenfatningen er berettiget.

UtbredelseRediger

Romanske språk snakkes over hele Vest-Europa og Sør-Amerika, samt deler av Nord-Amerika og Afrika. Det største romanske språket per. 2022 er spansk som tales 534 millioner mennesker verden over, noe som også gjør språket til verdens 4. største språk uavhengig språkgruppe.[1]

Likheter i romanske språkRediger

Setningene i tabellen under viser et eksempel på at en del av vokabularet er likt mellom mange av de romanske språkene og dialektene. Setningen har akkurat samme mening på alle språkene.

Språkfamilie Språk Setning
(Norsk) (Hun lukker alltid vinduet før middag)
Latin (Illa) Claudit semper fenestram antequam cenat.
Iberoromanske språk
Portugisisk (Ela) Fecha sempre a janela antes de jantar.
Galisisk (Ela) Pecha sempre a fiestra/xanela antes de cear.
Spansk (Ella) siempre cierra la ventana antes de cenar.
Leonesisk Eilla pecha siempres la ventana primeiru de cenare.
Aragonesisk Ella tranca/zarra siempre la finestra antis de zenar.
Asturiansk Ella pieslla siempre la ventana/feniestra primero de cenar.
Katalansk (Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar.
Kantabriansk Ella pieslla siempri la ventana enantis de cenar.
Mirandesisk Eilha cerra siempre la bentana/jinela atrás de jantar.
Galloromanske språk
Fransk Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper.
Oksitansk (Ela) Barra sempre/totjorn la fenèstra abans de sopar.
Venetiansk (Eła) Ła sara sènpre ła finestra prima de diznàr/senàr.
Piemontesisk Chila a sara sèmper la fnestra dnans ëd fé sin-a/dnans ëd siné.
Normansk lli barre tréjous la crouésie devaunt de daîner.
Francoprovençalsk (Le) Sarre toltin/tojor la fenétra avan de goutâ/dinar/sopar.
Emiliano-romagnolo (Lî) la sèra sänper la fnèstra prémma ed dsnèr.
Katalansk (Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar.
Vallonsk Ele sere todi li finiesse divant di soper.
Retororomanske språk
Retoromansk Ella clauda/serra adina la fanestra avant ch'ella tschainia.
Friulisk Jê e siere simpri il barcon prin di cenâ.
Italienske språk
Italiensk (Ella/Lei) chiude sempre la finestra prima di cenare.
Korsikansk Ella chjudi sempre u purtellu primma di cenà.
Siciliansk Idda chiudi sempri la finestra àntica di pistiari/cinari.
Napolitansk-kalabresisk Essa nzerra sempe 'a fenesta primma 'e magnà
Østromanske språk
Rumensk Ea închide întotdeauna fereastra înainte de cină.
Sardisk Issa serrat semper sa bentana antes de chenare.

SpråkgrenerRediger

De romanske språkene kan deles inn i 3 hovedgrener: vestromansk (fransk, italiensk, katalansk, oksitansk, portugisisk og spansk), østromansk (rumensk) og sardisk. Noen vil også inkludere italiensk i den østromanske grena selv om italiensk tradisjonelt tilhører vestromansk. Et eksempel på en viktig forskjell mellom vestromansk og østromansk er et skifte mellom bokstavene L og C. Tegnene l, ll, lh og llh i vestromansk blir i noen tilfeller til c, cc, ch og cch i østromansk. Da det f.eks. heter œil på fransk og olho på portugisisk så heter det occhio på italiensk og ochi på rumensk, og velho på portugisisk heter vecchio på italiensk og vechi på rumensk.

ReferanserRediger

  1. ^ Berlitz (23. oktober 2022). «The most spoken languages in the world». Berlitz (engelsk). Besøkt 30. november 2022.