Dypvåg kirke er en kirke fra 1100-tallet i Tvedestrand kommune, Agder fylke.[1] Den middelalderske steinkirken var en enskipet langkirke. I 1759 ble koret ble revet, og kirken ble bygget om til et korsformet grunnplan der det middelalderske skipet utgjør vestre korsarm.

Dybvåg kirke
OmrådeTvedestrand
BispedømmeAgder og Telemark bispedømme
Byggeår1200
EndringerRestaurert 1760 og 1923
KirkegårdJa
Arkitektur
PeriodeBarokken
TeknikkMur
Kirkerommet
Døpefontkleberstein
Plasser350
Beliggenhet
Kart
Dybvåg kirke
58°37′34″N 9°03′07″Ø
Dybvåg kirke på Commons

Historie

rediger

Den eldste delen av Dypvåg kirke ble reist på 1100/1200 tallet. Sist på 1100-tallet ble det bygget steinkirke, med den gamle trekirken som kirkeskip. Da folketallet på 1600-tallet steg til gamle høyder etter svartedauden, fikk kirken et galleri, og i 1759 ble den utvidet på ny.

Kirken ble bygget som en steinkirke med mer enn 1,5 meter tykke murer i en skjev firkant og med koret østover. I 1700 ble sørmuren og koret revet, og tilføyelser utført i tømmer med det meget utradisjonelle alteret, slik at det ble en korskirke med tårn og spir. På sakristiets dør finner du hele historien skrevet. Der står bl.a: «I aar 1885 blev rommet ribbet og overmalt. Kirken restaureres etter fattig evne av arkitekt Lars Backer og maler Finn Krafft i aar 1921

Under pietismen på 1880-tallet ble kirken overmalt, men allerede i 1921-23 ble de gamle dekorasjonene avdekket.

Dette var en annekskirke som i 1724 ble solgt av kronen til almuen, representert ved fire av bygdens menn. Prisen var 560 riksdaler betalt 5. mai 1724, mens skjøtet først ble undertegnet av Frederik 4.Fredensborg slott 20. november samme år. De nye eierne forpliktet seg til å sørge for vedlikehold av Dybvåg kirke, samt at «Missionsverket udi Findmarken» mottok en riksdaler og den lutherske kirke i England en skilling årlig.[2] Juridisk var kirkesalget langt ute i gråsonen, siden kongens eiendomsrett var mildt sagt uklar. Egentlig var det biskop Deichman som foreslo for regjeringen i København at den kunne legge ut kirkegodset for salg, for ingen ville våge å dra kongens eiendomskrav i tvil. I Nord-Norge nøyde man seg likevel med å forpakte bort kirkene, men lenger sør ble flere solgt.vember samme år. De nye eierne forpliktet seg til å sørge for vedlikehold av Dybvåg kirke, samt at «Missionsverket udi Findmarken» mottok en riksdaler og den lutherske kirke i England en skilling årlig.[2]

Inventar

rediger

I dåpshuset står kirkens eldste inventar, døpefonten i kleberstein, antatt å være like gammel som kirken.[3] .

Blant inventaret nevnes kirkeklokkene, skipsmodellene, orgelet og korskillet. På kirkegården finnes et monument over falne fra første verdenskrig, med rullestener til minne om bortkomne sjøfolk.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Nenseter, Bjarne (1992). «Dypvåg kirke». På kirkevandring i Aust-Agder. Arendal: Kilden forlag. s. 42-43. ISBN 82-7627-003-4. 
  2. ^ a b Knut Mykland: Den lange fredstiden (s. 382-4), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8
  3. ^ Dybvåg kirke; norske-kirker.net

Eksterne lenker

rediger