Oddernes prestegjeld

Oddernes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Kristiansand domprosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i tidligere Oddernes, nå Kristiansand kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Oddernes kirke.

Oddernes kirke

Oddernes prestegjeld og dets sogn er nå en del av Kristiansand kirkelige fellesråd, som er underlagt Kristiansand domprosti.

Historikk rediger

Otruness sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Oddernes prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3][4] Prestegjeldet bestod på den tiden av Oddernæs som hovedkirke med Søgndal (Søgne), Grebstadt, Øvrebøe, Vennesland og Hægland som annekssogn. Dette lå under Stavanger bispedømme.[5]

Søgne hørte til Oddernes prestegjeld inntil 1604. Ved kongebrev fra Christian IV 10. juli 1604 ble Søgne og Greipstad sogn skilt ut som eget Søgne prestegjeld.[6]

Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Oddernæs Præstegjeld under Mandals Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[5]

Christiansand ble anlagt på Oddernæs' grunn i 1641, og inntil 1645 sognet den unge byen til Oddernæs prestegjeld. Dette året fikk Christiansand sin første kirke og skulle fra da av være hovedkirke i nye Christiansand prestegjeld, med Oddernes og øvrige sogn som annekssogn. Ved kgl. brev 5. april 1704 ble igjen Oddernes som hovedsogn med anneksene Øvrebø, Vennesla og Hægeland skilt ut som eget Oddernæs prestegjeld. Dette vedvarte inntil kgl.res. av 17. november 1805, da skulle Oddernæs prestegjeld oppløses, ved at Oddernæs sogn påny ble lagt til Christiansand, mens Øvrebø som hovedkirke med Vennesland og Hægland sogn som annekssogn skulle utgjøre et eget Øvrebøe sognekall. Allerede ved kgl.res. av 16. september 1825 ble Oddernes atter en gang skilt ut som eget Oddernæs prestegjeld.

Oddernæs prestegjeld dannet grunnlaget for Oddernæs formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]

Vågsbygd ble eget prestegjeld i 1967.[8] Ved kgl.res. av 1. februar 1985 ble Oddernes delt slik at Randesund sogn ble utskilt som eget Randesund prestegjeld.[9]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[10]

Kirkesogn rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[11]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1912). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 9. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 62. 
  3. ^ Oddernes kirke 950 år. [Oddernes menighetsråd>. 1990. s. 107. 
  4. ^ Andreassen, Jostein (2004). Søgne prestegjeld 400 år. [Søgne menighetsråd?]. s. 2. 
  5. ^ a b Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90. 
  6. ^ Søgne gamle kirke. Søgne kommune. 1957. s. 7. 
  7. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  8. ^ Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, arkivverket.no
  9. ^ Opprettelse av Randesund prestegjeld, lovdata.no
  10. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  11. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.