Hurdal prestegjeld
Hurdal prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Østre Romerike prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Hurdal kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Hurdal kirke.
Hurdal prestegjeld og dets sogn er nå en del av Eidsvoll og Hurdal kirkelige fellesråd underlagt Øvre Romerike prosti.
Historikk rediger
Hurðardal sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Den antatt første Hurdal kirke, Hurðardals Margareta kirkja, ble viet til Sankt Margareta.[2] Den ble i løpet av 1600-tallet revet — eller rettere sagt byttet ut del for del, slik at ingen av de opprinnelige materialene er bevart. Den er imidlertid kjent gjennom skriftlige kilder, som røper at skipet målte ca. 6,5 m x 3,75 m og koret ca. 3 m x 3 m, og at kirken var omgitt av svalgang og hadde en takrytter. Arkeologiske funn gjort i 1953 tyder på at stavkirken må ha eksistert på slutten av 1200-tallet.[3]
Middelalderkirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Urðadals kirkja.
Prestegjeldet rediger
I middelalderen omtales to kirker i det senere prestegjeldet:[4]
Hurdal antas å hatt egen prest i middelalderen, men antas å være lagt under Eidsvoll i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[5]
Nyere tid rediger
Koret ble revet og erstattet med et større i 1652. Et tømret våpenhus ble bygget inntil vestgavlen i 1625 og forstørret i 1675. Det ble brukt som en forlengelse av kirken, mens et nytt våpenhus ble bygget vest for dette igjen. I 1681 ble stavkirkens skip byttet ut med et tømret skip i samme lengde, men dobbel bredde. Ved etableringen av Hurdal Glassverk økte befolkningen, og kirken ble for liten.[3]
Ved kgl.res. av 12. mars 1777 ble Eidsvoll prestegjeld delt slik at Hurdal ble eget sognekall, gjeldende fra 1. juli 1777.
Hurdal prestegjeld dannet grunnlaget for Hurdal formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[6]
Feiring anneks ble overført fra Hurdal prestegjeld til Eidsvold 1. oktober 1970.[7]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[8]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Referanser rediger
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1898). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 369.
- ^ Hurdal kirke, norgeskirker.no
- ^ a b Hurdal kirke, norske-kirker.net
- ^ Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Land og kirke. s. 315.
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Feiring kjerke, 1875-1975. Menighetsrådet. 1975. s. 27.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.