Haram prestegjeld

prestegjeld i Norge

Haram prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nordre Sunnmøre prosti. Det omfattet sogn i Ålesund kommune i Møre og Romsdal fylke, og hovedkirken var Haram kirke.

Haram kirke

Harams kirkesogn er nå en del av Ålesund kirkelige fellesråd, og underlagt Nordre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Historikk rediger

Hárhamar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Haram antas å være lagt under Borgund i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 var Haram og Vigra var eget kapellani under Borgen Præstegjeld.[4]

Haram ble utskilt som eget prestegjeld fra 1702, med kgl.res. i 1704. Erik Pontoppidan oppgir at de residerende kapellanene på Sunnmøre ønsket å beholde tittelen, ettersom de derved unngikk skatt til kongen - noe en sogneprest måtte betale. Presten i Haram stod likevel ikke lenger under sognepresten i Borgund. Den første med tittel sogneprest var imidlertid Henning Abelseth, som etter kongelig forordning av 28. februar 1755 ble sogneprest i Haram.[5]

Harham prestegjeld dannet grunnlaget for Harham formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

Ved kgl.res. av 26. juni 1914 ble Fjørtoft kapelldistrikt fradelt Haram sogn som eget kirkesogn, gjeldende fra 1. juli 1914. Ved kgl. res. av 18. mars 1966 ble Giske sogn i Borgund og Vigra sogn i Haram skilt ut til nye Giske prestegjeld, mens fastlandsdelen av Haram sogn ble slått sammen med Vatne sogn av Skodje prestegjeld til et nytt Vatne prestegjeld.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Kirkesogn rediger

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]

Referanser rediger

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1908). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 206. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 94. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 61-5. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Hove, Peter (1975). Haram kyrkjesoge ; Haram skulesoge. no#: [Nemnda]. s. 53-5. 
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal, arkivverket.no
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.