Aurskog prestegjeld
Aurskog prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Østre Romerike prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Aurskog kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Aurskog kirke.
Aurskog prestegjeld og dets sogn er nå en del av Aurskog-Høland kirkelige fellesråd underlagt Østre Borgesyssel prosti.
Historikk rediger
Aurskógr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet,[2], og det har vært kirkested her siden middelalderen. En har ikke kjennskap til middelalderkirkens utseende, heller ikke er noe av dens inventar bevart. Den gamle Aurskog kirke, Aurs Margareta kirkja, som antas å ha vært en middelalderkirke i stein, var viet til den hellige Margareta. Middelalderkirken ble avløst av en tømret kirke angivelig oppført 1617.[3] Dagens kirke, den tredje på stedet, ble tegnet av Otto Schønheyder og oppført av byggmester Günther Schüssler i 1881. Vigslingen drøyde imidlertid til den 2. juni 1882. Kirken har rektangulært skip, korte korsarmer, kvadratisk kor med sakristier på hver side samt vesttårn.[4]
Middelalderkirken er omtalt i Biskop Eysteins jordebok fra 1397 som Aurs kirkja.
Prestegjeldet rediger
Aurskog prestegjeld antas å gå tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[5] I middelalderen omtales to kirker i prestegjeldet:[6]
Allerede før reformasjonen ble Aurskog hovedkirke, med Blaker tillagt som annekskirke.
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Ourskoug Sogenn:
Det er oppført i Skattematrikkelen 1647 som Wrkoug præstegield i Nedre Rommeriegis fougderie.
Nyere tid rediger
Aurskog prestegjeld dannet grunnlaget for Aurskog formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[7]
Blaker annekssogn ble egen kommune 1. juli 1917, og ble slått sammen med Sørum kommune 1. januar 1962. Blaker sogn ble overført fra Aurskog til Sørum prestegjeld i 1977.[8]
Den 1. januar 1998 ble Aurskog prestegjeld overført fra Østre Borgesyssel prosti til Østre Romerike prosti, men fra 1. januar 2020 ble soknene i nye Aurskog-Høland kommune tilbakeført til Østre Borgesyssel prosti.[9]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[10]
Menigheter rediger
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[11]
Referanser rediger
- ^ Indrebø, Gustav (1935). Fjordung. [s.n.] s. 188.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 14.
- ^ Aurskog kirke, norgeskirker.no
- ^ Aurskog kirke, norske-kirker.net
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Land og kirke. s. 82.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Aurskog prestegjeld, lokalhistoriewiki.no
- ^ To store prostier på Romerike, kirken.no
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.