Wikipedia:Underprosjekter/Hovedside/f7

Hovedside/Oppslag

Symbol support vote.svg
Paul Hoeniger Spittelmarkt 1912.jpg
Berlin er Tysklands forbundshovedstad, og en av landets delstater. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen og kunstneriske friheten i byen. Den er berømt for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur og avantgardekunst.

Hovedside/Aktuelt

Cscr-featured.png
Canis lupus pup closeup.jpg
Ulv eller gråulv (Canis lupus) er et stort rovpattedyr (Carnivora) i hundefamilien (Canidae). Arten omtales også som holarktisk ulv, spesielt i vitenskapelig sammenheng, fordi den utelukkende er knyttet til den holarktiske faunasonen. Ulv tilhører hundeslekten (Canis) og regnes i dag som et artskompleks, som består av flere distinkte klader og kryptiske arter, der forholdet til selve arten ikke regnes som endelig avklart.[1] Dette gjelder blant annet forholdet mellom ulv, tamhund (C. familiaris) og dingo (C. dingo), som alle har et felles opphav, men kan nedstamme fra ulike linjer (hvorav én eller flere kan vært utdødd). Dette kan også gjelde noen underarter. Ulv regnes med blant Europas fem store, som dessuten inkluderer brunbjørn, gaupe, jerv og visent.[2]

Ulv er en toppkonsument i sitt økosystem og verdens mest vanlige (suksessrike) rovpattedyr, selv når man ser bort fra tamhunden (som per definisjon er en underart av ulv). Arten er naturlig utbredt over store deler av den nordlige halvkule (mellom 75°N og 12°N[3]), inkludert i områdene nord for Sahel i Afrika og fra Mexico og nordover i Nord-Amerika. Ulv overlever i kraft av flere underarter, hvorav mange er omdiskuterte med hensyn til sin biologiske klassifisering. Nominatformen har den vitenskapelige betegnelsen C. l. lupus og kalles vanlig ulv. Den har størst utbredelse på taigaen i det nordlige Eurasia, fra Skandinavia og østover til Sibir.

I norsk tale er «ulv» et uttrykk som omfatter all ulv, men i de fleste tilfeller sikter man til den underarten som lever i Skandinavia - nominatformen. I virkeligheten er betydningen av begrepet «ulv» langt mer komplisert og omfattende. I Norge kalles også ulven for varg, gråbein og skrubb, litt etter hvor man bor, hvilken dialekt man snakker, og hvor gammel man er.

Johan Christian Clausen Dahl (ofte bare J.C. Dahl eller I.C. Dahl; født 24. februar 1788 i Bergen, død 14. oktober 1857 i Dresden) var en norsk maler. Han regnes som den første norske billedkunstneren som var på et europeisk nivå innen malerkunsten, og som en av grunnleggerne av den nasjonalromantiske kunsten som oppstod i begynnelsen av 1800-tallet.
Underprosjekter/Hovedside/f7

Mikkjel Fønhus (født 14. mars 1894 i Sør-Aurdal, død 28. oktober 1973 i Sør-Aurdal) var en norsk journalist, skribent og forfatter. Det meste av hans forfatterskap er villmarksromaner, dyreskildringer, skildringer av dyrs atferd og formidling av trolske stemninger i naturen.

Fønhus bygde i 1926-27 hjemmet Nissebakken, nær barndomshjemmet. Nissebakken er fremdeles i familiens eie, og er tilgjengelig for besøk.

Valdres Folkemuseum, Nord-Aurdal.JPG
Valdres Folkemuseum ligger på Storøya i Strandefjorden utenfor Fagernes og er det fjerde største friluftsmuseet i Norge. Valdres Folkemuseum eies av de seks Valdres-kommunene. Sammen med Bagn Bygdesamling og Bautahaugen Samlinger ble museet i 2006 en del av Valdresmusea. Fra 2008 har Valdresmusea også hatt driften av Norsk institutt for bunad og folkedrakt. Instituttet har administrasjon og dokumentajonssenter samt bunadutstilling på Valdres Folkemuseum.
Den hollandske invasjonen av Brasil er det historiske navnet på den nederlandske okkupasjonen av Brasils nørdøstområder i tidsrommet 1624 til 1654. Det er mer korrekt å si den nederlandske invasjonen av Brasil, men i den tidsepoken var Holland så dominerende at dette ble betegnelsen. Reaksjonen på invasjonen er også kjent som Sukkerkrigen (portugisisk Guerra do açucar) eller Den brasilianske krigen (portugisisk Guerra Brasílica).
Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.[4][5] Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er Brand, Peer Gynt, En folkefiende, Kejser og Galilæer, Et dukkehjem, Hedda Gabler, Gengangere, Vildanden og Rosmersholm.

Ibsen vokste opp i Skien, etablerte seg som teatermann i Norge i 1850-årene og slo for alvor gjennom som internasjonalt anerkjent dramatiker med skuespillene Brand og Peer Gynt i 1860-årene. Fra 1864 bodde han i 27 år utenlands, særlig i Italia og Tyskland, med bare sjeldne og korte besøk til Norge. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge, ofte i borgerlige miljøer, og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien og sitt eget oppvekstmiljø. Peer Gynt var Ibsens siste skuespill skrevet på rim og i det «filmatiske manuset smelter poesi sammen med samfunnssatire og realistiske scener sammen med surrealistiske».[6] Ibsens senere skuespill er skrevet i en mer realistisk og psykologisk stil; mange kritikere regner Rosmersholm og Vildanden som hans viktigste senere verk. Selv oppfattet Ibsen historiedramaet Kejser og Galilæer med handling fra senromersk tid som sitt hovedverk. Det episk-lyriske diktet Terje Vigen er et av de mest kjente norske enkeltdikt.

Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen.[7] Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare».[8] Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare.[7] Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Til tross for stor interesse for både Ibsens biografi og litterære betydning var formidlingen av begge lenge preget av myter, som Ibsen dels selv oppmuntret. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen.

Hedalen Stavkyrkje, Sør-Aurdal.jpg
Hedalen stavkirke er en korskirke, opprinnelig en enskipet stavkirke (langkirke), i bygda Hedalen. Den opprinnelige stavkirken var av den enkleste typen tilsvarende Haltdalen stavkirke.[9] Den hadde svalgang og apside. Stilhistorisk er stavkirken datert til 1150-1200.[9] Årringdatering viser at tømmeret ble hugget vinteren 11611162. [10]Kirken bestod opprinnelig kun av det som nå er den vestre delen av skipet.

Velkommen til Wikipedia

Wikipedia er en fri encyklopedi som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Vi arbeider på over fem millioner artikler, på over 200 språk, hvorav 564 978 i utgaven på bokmål og riksmål. Alle kan bidra, for eksempel i ukens dugnad, Årets hvem – de første skrittene er svært enkle og på vår prosjektportal finnes mer informasjon.

Hovedside/Ticker

I nyhetene

Mal:september_27

Den 27. september, verdens turismedag
Avril Lavigne på scenen i Singapore i 2011


Mal:avdøde

Nylig døde
Kjell Askildsen
Wikipedia utgis av Wikimedia Foundation, som driver flerspråklige og frie prosjekter
Meta-Wiki
Koordinasjonsside for Wikimedia-prosjekter
Commons
Lagringssted for delt multimedieinnhold
Wikispecies
  1. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Crowther2014
  2. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn IUCN (2014)
  3. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mech & Boitani (2010)
  4. ^ «Ibsen’s Life» (PDF), Shakespearetheatre.org
  5. ^ Henrik Ibsen – book launch to commemorate the «Father of Modern Drama» Arkivert 19. september 2016 hos Wayback Machine., Norway.lk
  6. ^ Klaus Van Den Berg, «Peer Gynt», Theatre Journal, vol. 58, nr. 4 (2006), s. 684–687
  7. ^ a b Valency, Maurice. The Flower and the Castle. Schocken, 1963.
  8. ^ Hornby, Richard (vinter 2004): «Ibsen Triumphant» i: The Hudson Review, Vol. 56, No. 4), s. 685-691
  9. ^ a b Storsletten, Ola (1993). En arv i tre: de norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220061. 
  10. ^ Anker, Leif (10. august 2021). «Hedalen stavkirke». Store norske leksikon. Besøkt 25. september 2021.