Deutsches Historisches Museum

Deutsches Historisches Museum
	Tøyhuset i Berlin, museets hovedbygning langs Unter den Linden
Plassering	Tøyhuset i Berlin
Arkitekt	I.M. Pei
Leder	Raphael Gross (2017–)
Etablert	1987
Årlig besøkstall	758 300
	; Deutsches Historisches Museum; 52°31′04″N 13°23′49″Ø
	Deutsches Historisches Museum på Commons

Deutsches Historisches Museum forkortet DHM, (norsk: Det tyske historiske museum) ble grunnlagt i 1987 i anledning av byen Berlins 750-årsjubileum. Det holder til i Berlins tøyhus (Zeughaus Berlin) ved Unter den Linden, og i en tilstøtende utstillingsbygning oppført av arkitekten I. M. Pei i 2004.

HistorieRediger

Ved Tysklands gjenforening i 1990 ble bygningen som lå i Øst-Berlin og samlingene til Museum für Deutsche Geschichte (MfDG), overdratt til Deutsches Historisches Museum. MfDG var det sentrale historiske museum i DDR. DHM ble dermed Tysklands sentrale museum for den samlede tyske historie.^[1]

Museet ble opprinnelig etablert i samarbeid mellom den tyske stat og delstaten Berlin. Det eies per 2020 av en stiftelse der styret er oppnevnt av Tysklands regjering, Forbundsdagen og delstatene. Underlagt styret finnes et vitenskapelig råd, sammensatt av fremstående medlemmer fra historie- og sosialforskningen, kunsthistorie og museumsvesen.^[2]

Utstillinger og samlingerRediger

Museets faste utstilling er (2020) kalt Deutsche Geschichte vom Mittelalter bis zum Mauerfall (Den tyske historie fra middelalderen til Murens fall). Utstillingen gir med 7 000 objekter et overblikk over tysk historie i et internasjonalt perspektiv.^[3]^[1]

Samlingene er (per 2020) inndelt i avdelingene for «dagliglivets kultur» (Alltagskultur) med blant annet jakkemerker, landbruk, politikk, historie, teknikk og leketøy. Andre samlinger er knyttet til temaene militaria, kunsthåndverk og grafikk og kunst (maleri og skulptur). Museet har en stor dokumentsamling en samling knyttet til finans- og næringslivshistorie og en billedsamling som omfatter blant annet foto, plakater og postkort. DHM har et filmarkiv, en samling kalt sentral dokumentasjon og et bibliotek.^[4]